Stat & Styring
Kristian August Eilertsen svarer 
Jan Christian VestreHvordan vil statsråden sikre at etablerte behandlingsmetoder ikke fjernes på svakere kunnskapsgrunnlag enn det kreves for å innføre nye?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan vil statsråden sikre at etablerte behandlingsmetoder ikke kan fjernes på et svakere og mer begrenset kunnskapsgrunnlag enn det som kreves for å innføre nye, og hva vil statsråden gjøre for å sikre likebehandling mellom helseregionene for pasienter som er avhengige av ryggmargsstimulering, herunder retten til fortsatt behandling og nødvendig batteribytte?
Innføring av nye behandlingsmetoder i spesialisthelsetjenesten er underlagt svært strenge og tidkrevende krav til dokumentasjon av effekt og nytte.
Det fremstår derfor som oppsiktsvekkende at Oslo universitetssykehus har besluttet å fase ut ryggmargsstimulering – en behandling som har vært brukt i over 25 år, fortsatt benyttes bredt i Europa, og som har gitt betydelig lindring for utvalgte pasientgrupper – basert på én minimetodevurdering som er faglig omstridt, og der sykehusets egne eksperter anbefalte videreføring.
Beslutningen har ført til store geografiske forskjeller i behandlingstilbudet. Pasienter i noen helseregioner får videreført behandling og batteribytte, mens pasienter i andre regioner – til tross for dokumentert individuell effekt over mange år – står i fare for å miste eneste fungerende smertelindring. Dette reiser alvorlige spørsmål om både likeverdig tilgang til helsetjenester og pasientsikkerhet.
Jeg vil understreke at det stilles krav om et forsvarlig og tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag både når nye metoder innføres og når etablerte metoder vurderes faset ut. Beslutninger i spesialisthelsetjenesten skal bygge på de vedtatte prioriteringskriteriene og på best tilgjengelig kunnskap, enten det gjelder innføring, videreføring eller utfasing av behandling. At en metode har vært i bruk over lang tid, kan ikke i seg selv være avgjørende dersom oppdatert kunnskap tilsier at nytten er usikker eller mangler.
Samtidig er det et viktig pasienthensyn at behandlingen som tilbys, faktisk har dokumentert nytte. Pasienter med kroniske smerter har ofte stor sykdomsbyrde, og nettopp derfor må helsetjenesten bruke metoder som virker, og fase ut behandling som ikke gir tilstrekkelig effekt eller der nytten er usikker. Dette er viktig både av hensyn til pasientsikkerheten og for å sikre pasientene best mulig behandling.
Departementet har innhentet informasjon fra Helse Sør-Øst RHF for å besvare spørsmålet.
Når det gjelder ryggmargsstimulering ved perifere nevropatiske smerter, har Helse Sør-Øst RHF opplyst at Oslo universitetssykehus HF i 2024 gjennomførte en minimetodevurdering av denne behandlingsmetoden. Denne er tilgjengeliggjort på Folkehelseinstituttets nettsider for minimetodevurderinger. Bakgrunnen var nyere forskning og internasjonale rapporter som stilte spørsmål ved effekten av metoden. Konklusjonen etter vurderingen og behandlingen i sykehusets råd for metodevurdering var at metoden ikke hadde dokumentert effekt ut over placebo for denne indikasjonen, og at rutinemessig bruk derfor ble avsluttet ved smerteklinikken.
Oslo universitetssykehus har informert om at pasienter som allerede har fått implantert ryggmargsstimulator, skal få beholde denne, og at batteribytte skal gjennomføres dersom en grundig tverrfaglig vurdering viser at behandlingen har effekt for den enkelte. Det er et viktig utgangspunkt. Pasienter som allerede er i behandling, må vurderes individuelt og forsvarlig, og overgangen må håndteres på en måte som ivaretar den enkelte pasient.
