Stat & Styring
Mirell Høyer-Berntsen svarer 
Jan Christian VestreHvordan vil statsråden styrke Pakkeforløp hjem for kreft for bedre samhandling og oppfølging av familier og barn som pårørende?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan vil statsråden styrke bruken av Pakkeforløp hjem for kreft, slik at flere familier får koordinert oppfølging og barn som pårørende blir bedre ivaretatt gjennom sterkere samhandling mellom sykehus og kommuner?
Når alvorlig sykdom rammer en forelder eller et søsken, rammes også barna rundt. Mange barn som pårørende opplever uforutsigbarhet, økt omsorgsansvar og psykososiale belastninger, og har behov for tidlig informasjon, støtte og koordinert oppfølging. Gode overganger mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen er derfor ikke bare viktig for pasienten, men også et sentralt barne- og familietiltak.
Pakkeforløp hjem for kreft skal bidra til helhetlig oppfølging etter behandling og sikre bedre samhandling mellom sykehus og kommunale tjenester. Likevel er henvisningsgraden svært lav. I 2025 fikk 40 364 personer en kreftdiagnose, mens bare 1173 ble henvist til Pakkeforløp hjem, tilsvarende 2,9 prosent. Tallene for 2023 og 2024 viser samme tendens, med henholdsvis 654 og 1226 henvisninger. Dette tyder på at svært mange pasienter og familier ikke får tilbud om den koordinerte oppfølgingen ordningen er ment å gi.
Lav bruk av Pakkeforløp hjem kan føre til at behov hos både pasienter og barn som pårørende ikke blir fanget opp tidlig nok, og at familier i en sårbar situasjon blir stående alene med ansvar for koordinering og oppfølging. Når stadig flere overlever kreft og lever lenge med senskader og oppfølgingsbehov, blir det også viktigere å sikre helhetlige tjenester og trygge overganger etter behandling.
Et eksempel fra Oslo kommune illustrerer utfordringen. Det anslås at det finnes om lag 50 000 barn og unge som pårørende i kommunen, men helseetaten mottar under hundre meldinger årlig fra spesialisthelsetjenesten om behov for oppfølging av barn. Det gir grunn til bekymring for om barn som pårørende blir systematisk identifisert og fulgt opp slik lovverket og intensjonen bak pakkeforløpene legger opp til.
Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft skal sikre god struktur og logistikk i helsetjenesten og sikre trygghet og forutsigbarhet for personer som lever med kreft, eller etter ferdig kreft-behandling. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for den første av tre planlagte kartlegginger i pakkeforløp hjem. Sykehusene registrerer når behovskartleggingen er gjennomført, og pasienter som har takket ja til pakkeforløp hjem, blir registrert i Norsk pasientregister (NPR).
Det er et tydelig mål i kreftstrategien at pasienter med kreft skal være inkludert i pakkeforløp hjem. Dette er fulgt opp i oppdragsdokumentet for 2025 til de regionale helseforetakene med oppdrag å følge opp pakkeforløp hjem for kreftpasienter i tråd med Helsedirektoratets anbe-faling. Pakkeforløp hjem er også ett av målene i kreftstrategien som jeg følger opp særskilt i 2026 i det strategiske partnerskapet med Kreftforeningen og sammen med Helsedirektoratet. Jeg viser ellers til mitt svar på spørsmål nr. 1816 datert 2. mars 2026, der status for abeidet med pakkeforløp hjem i helseforetakene framgår: Skriftlig spørsmål - stortinget.no
Jeg viser også til mitt svar på skriftlig spørsmål til besvarelse nr. 2127 om hvem som har det overordnede ansvaret for å følge opp barn som pårørende. Helsepersonelloven § 10a påleg-ger helsepersonell i både spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgs-tjenesten å bidra til å ivareta mindreårige barns behov for informasjon og oppfølging som pårørende. Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell som skal ha ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn som er pårørende.
Det er opprettet et nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende gjennom et eget oppdrag til Helse Sør-Øst RHF i 2007 kalt BarnsBeste. Helse Sør-Øst drifter nettverket og leder styringsgruppen som består av alle fire regionale helseforetak, brukerrepresentanter, kommunesektorens organisasjon og Kristiansand kommune. Sørlandet sykehus HF har ansvar for å lede og koordinere kompetansenettverket på nasjonalt nivå. BarnsBeste har bla. utviklet en ressurspakke for kommunenes arbeid med barn som pårørende. Initiativet er basert på et økende behov for tydeligere retningslinjer og verktøy som kommuner kan bruke for å identifisere og ivareta barn som lever med sykdom, rusproblematikk eller andre utfordringer i familien. Prosjektet er et samarbeid mellom kommuner, helsepersonell og fagpersoner fra BarnsBeste, med mål om å skape et fleksibelt og brukervennlig verktøy som kan tilpasses lokale behov.
