Hvordan følger statsråden opp regjeringens mål om økt mangfold i livssyns- og samtaletjenesten i offentlige sykehus?

Det er viktig at det legges til rette for at pasienter i sykehusene skal få utøve sin tro og livssyn. Som det påpekes i Prop.116 L (2023-2024) Endringer i trossamfunnsloven, punkt 7.3.6 Livssynsbetjening, har de regionale helseforetakene ansvar for å påse at pasienter i spesialisthelsetjenesten får ivaretatt sine muligheter til egen tros- og livssynsutøvelse – i tråd med bestemmelsene om religionsfrihet og ytringsfrihet i Grunnloven og internasjonale konvensjoner Norge er bundet av.

Jeg har bedt om en tilbakemelding fra de regionale helseforetakene om hvordan sykehusene
tilrettelegger for tros- og livssynsutøvelse for pasientene.

Helse Sør-Øst RHF viser til Oslo universitetssykehus HF som over lengre tid har arbeidet med å etablere en mer sammensatt faggruppe av samtalepartnere, med representanter fra flere tros- og livssynssamfunn. Oslo universitetssykehus HF ansatte en imam i 2021, fordi det i svært stor grad er imam som etterspørres mest fra andre tros- og livssynssamfunn. Denne stillingen ble ledig i juni 2025 og er ennå ikke besatt på ny. Det er også under vurdering å ansette en livssynhumanist.

Inntil Oslo universitetssykehus HF får på plass faste stillinger med annen livssynsbakgrunn løses behovet ved å tilkalle representanter fra en rekke tros- og livssynssamfunn til samtaler med pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus HF opplever at denne ordningen dekker det løpende behovet, men ønsker et større mangfold av livssynsbakgrunn i sine faste stillinger. Sykehuset fortsetter arbeidet med å øke mangfoldet av fast ansatte samtalepartnere.

I svaret fra Helse Vest RHF går det fram at sykehusprestene samtaler og møter også andre enn de som er medlemmer av Den norske kirke. Helseforetakene mener det er viktig å ikke bare tenke representasjon når det gjelder rekruttering og utlysninger, men at dette må balanseres opp mot relevant kompetanse innenfor eksistensiell helse. Ved å gi flere relevant og god kompetanse innenfor eksistensiell helse, kan man få et større mangfold av ansatte som jobber innenfor dette fagfeltet. Helse Vest RHF viser også til at preste- og samtaletjenesten ved sykehusene har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for at alle pasienter uavhengig av livssyn skal få tilbud om åndelig- og eksistensiell omsorg. En utfordring det pekes på er fordeling av stillingsprosenter på flere ulike livssyn og at det kan være vanskelig å ansette personer i små prosentstillinger.

Haukeland universitetssjukehus har en preste- og samtaletjeneste. Ved utlysning av ledig stilling ved enheten vil stillingen være profesjons- og livssynsåpen. Sykehuset har en imam i 50 prosent stilling som blant annet fungerer som bindeledd mellom sykehuset og samarbeidsparter i kommunene. Tjenesten gir støtte til det flerkulturelle arbeidet på sykehuset, og samarbeider med representanter for ulike tros- og livssynssamfunn i inntaksområdet, både i og utenfor rammen av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

I Helse Midt-Norge er det utviklet et bredt tilbud om preste- og samtaletjenester med mål om et mangfoldig og livsynsåpent tilbud. De fleste ansatte i denne tjenesten er prester og de fleste av de ansatte har en videreutdanning innen samtale og veiledning. En bred forståelse av kultur- og livssyn ligger til grunn for hvordan tjenesten utvikles. Det kan skje gjennom ansettelser som på St. Olavs hospital, der det er en muslimsk kulturkonsulent og en sykehushumanist. Et annet eksempel er fra Helse Møre og Romsdal som over tid har etablert kontakt og samarbeid med ulike tros- og livssynssamfunn i sitt opptaksområde. Ved stillingsutlysninger vurderes om stillingen kan utformes og utlyses på en livssynsåpen måte. Samtidig vil kompetanse, erfaring og personlig egnethet til å utøve åndelig og eksistensiell omsorg være sentrale kriterier ved rekruttering, uavhengig av tros- eller livssynstilhørighet.

Helseforetakene i Helse Nord legger til rette for å ivareta pasienter, pårørende og ansatte med ulik tro og livssyn, og tre av helseforetakene har bemannede preste- og samtaletjenester. Alle helseforetak formidler kontakt slik at innlagte pasienter fra ulike trossamfunn kan treffe samtalepartner/ religiøs leder fra eget trossamfunn. Ifølge Helse Nord RHF samarbeider helseforetakene med Human-Etisk Forbund om frivillige samtalepartnere, kurs for representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn, arbeid med livssynsåpne fasiliteter og etablering av nettverk med lokale tros- og livssynsaktører. Helse Nord RHF mener pasienters og pårørendes behov best ivaretas gjennom god tilgang til representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn og at samtaletjenestene ytes av personer med en kombinasjon av høy faglig kompetanse og personlig egnethet.

Svarene fra de regionale helseforetakene viser at sykehusene, gjennom samarbeid og dialog med representanter for ulike tros- og livssynssamfunn og gjennom sin utlysningsstrategi, arbeider med å ivareta sitt ansvar for mangfold i tros- og livssynstjenesten i sykehusene.