Han vil ta kontroll over Europas strømnett: – Ja, dette betyr mer makt til EU

Mer makt til EU

EU-kommisjonens forslag vil snu dagens situasjon på hodet. Det skal ikke lenger være de enkelte medlemslandene som sender inn sine planlagte prosjekter, men Kommisjonen som skal bestemme hvor det er størst behov for å utvide nettet. En slik oversikt skal legges frem hvert fjerde år.

– Ja, dette betyr mer makt til EU, sier Dan Jørgensen og fortsetter:

– Men det er viktig å understreke at det ikke er et nullsumspill. Ved å gi EU mer kompetanse til å koordinere og tilrettelegge, gir vi også medlemslandene bedre muligheter til å gjøre det som er nødvendig for dem.

Han mener at ved å jobbe ut fra dette perspektivet sikrer man den «mest rasjonelle planleggingen for hele unionen», på den «mest logiske og kostnadseffektive måten.»

Det skal gå raskere

Et annet viktig element i kommisjonens plan er å redusere behandlingstiden, slik at det skal gå raskere å bygge ut både nett og fornybar energi. 

– Godkjenningsprosesser bør ikke vare mer enn to år – med maksimalt tre år for de mest komplekse prosjektene. I dag er de ofte mye lengre. Mer enn fem år er ikke uvanlig. Mer enn et tiår skjer også, sier Dan Jørgensen.

Selv om de raskere godkjenningsprosessene skal oppnås blant annet ved å forenkle noe av EUs miljølovgivning, mener energikommissæren at dette skal gjøres «uten at det går på bekostning av miljøvernet».

Kommisjonen sier også at et viktig mål er å sørge for at det er lokal støtte til prosjektene, slik at protester ikke fører til ytterligere forsinkelser. Derfor skal medlemslandene forpliktes til å sørge for at deler av fordelene ved fremtidige prosjekter skal tilfalle lokalbefolkningen og lokalsamfunnet, fortelles det.

Hva med Norge?

Norge er ikke en del av kommisjonens planer, men det som skjer i det europeiske nettet og med fornybarutbygging i Europa vil selvsagt ha en effekt på Norge likevel.

Utviklingene i Europa skjer i en tid hvor det i Norge er liten apetitt for tettere energitilkobling. Støre-regjering har for eksempel avvist at Norge skal bygge flere kabler i denne stortingsperioden, en politikk som har stor oppslutning i Stortinget.

Det er også et stort flertall på Stortinget for at Norge skal koble seg mer av det europeiske nettet, ved at stortingsflertallet ikke ønsker å fornye to gamle kabler mellom Norge og Danmark. Arbeiderpartiet er en del av dette flertallet, etter at det ble vedtatt på partiets landsmøte i vår at kablene ikke skal fornyes.

Samlet kapasitet mellom Norge og Danmark vil gå fra 1700 MW til 1200 MW hvis kablene ikke fornyes, i følge Statnett. At kablene kan ende med å ikke fornyes har skapt reaksjoner i Europa. Sist ut er den tidligere tyske visekansleren Robert Habeck, som kalte Norges posisjon «idiotisk.»

Men hvorvidt kablene skal fornyes eller ikke er enda ikke bestemt. For selv om et flertall ikke ønsker fornyelse så utreder fortsatt Statnett muligheten for nettopp dette. Og regjeringen vil ikke stanse denne utredningen. Derfor er det fortsatt usikkert hva som vil skje.

Etter endt utredning er neste steg i prosessen at Statnett sender inn en eventuell søknad. Deretter skal NVE gjennomføre en høring, og så gi sin innstilling til Energidepartementet.

En eventuell konsesjonssøknad vil tidligst være klar i slutten av 2026. Etter dette er det Energidepartementet som fatter endelig vedtak om hvorvidt kablene skal fornyes eller ikke.

En versjon av denne saken ble først publisert i Altinget Danmark.