Bli abonnent
Annonse

Ny vending på Stortinget i saken om nazi-ubåt på Vestlandet

Siden den tyske ubåten U-864 ble oppdaget i 2003 har det vært en betent sak for norske myndigheter. Fortsatt er det ikke klart hva som skal skje med det giftige vraket.
Siden den tyske ubåten U-864 ble oppdaget i 2003 har det vært en betent sak for norske myndigheter. Fortsatt er det ikke klart hva som skal skje med det giftige vraket.Foto: Kystverket
7. januar 2026 kl. 05:00

– Før eller senere kan man få en detonasjon. Og da er ragnarok ute hvis man ikke har fått vekk alt kvikksølvet.

Det sier Høyre-politiker Ove Trellevik til Altinget. Vestlendingen, som er Stortingets 3. visepresident og 2. nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, er bekymret over noe så spesielt som en tysk ubåt fra 2. verdenskrig.

U-864, som ubåten heter, har ligget på havbunnen utenfor Fedje i Vestland siden 1945, etter at den ble senket på vei til Japan. Ombord var 67 tonn kvikksølv og udetonerte torpedoer, samt et mannskap på 73.

81 år senere er ubåten en pågående hodepine for norske myndigheter. For hva som skal gjøres med den tikkende miljøbomben som først ble oppdaget i 2003, er enda ikke klart. Dette til tross for at det hittil er gjennomført utredninger om hva man skal gjøre for over 350 millioner kroner.

Alternativene har i all hovedsak vært at ubåten skal dekkes til, at kvikksølvet skal fjernes før vraket dekkes til, eller at hele vraket skal heves. En heving med last har et kostnadsanslag på 1,3 milliarder kroner, mens en tildekning er anslått å koste omtrent halvparten, ifølge Nationen, som har omtalt ubåt-saken i en rekke artikler.

Saken virket å ha fått sin løsning i 2024, da regjeringen gikk inn for et nei til heving. I stedet skulle ubåten dekkes til, samtidig som mest mulig av kvikksølvet skulle hentes opp først.

Men nå har saken igjen fått en ny vending. 

U-864 kom seg aldri til Japan, etter et ublidt møte med britiske torpedoer utenfor norskekysten.
U-864 kom seg aldri til Japan, etter et ublidt møte med britiske torpedoer utenfor norskekysten. Foto: Kystverket

Enstemmig Storting

Høsten 2025 leverte nemlig Forsvarsmateriell (FMA) en ny rapport om vraket, med anbefalinger som skiller seg markant fra tidligere utredninger. Her er det alternativet med heving som klart trekkes frem som det eneste riktige.

Samtidig har Kystverket fått et oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet om å gjøre kartlegginger i og rundt vraket som skal redusere usikkerheten ved en operasjon som skal ta opp deler av kvikksølvlasten. Oppdraget skal altså ikke undersøke muligheten for heving av hele vraket, selv om den nye rapporten fra FMA helt tydelig anbefaler dette.

Det går Stortinget nå imot. I et forslag fremmet av alle partiene på Stortinget unntatt Venstre, bes det om en endring i mandatet til Kystverkets oppdrag, Endringen vil gjøre at også «heving av ubåten med last, og/eller fjerning av torpedoer, blir vurdert som fullverdige alternativer».

Også Venstre støtter forslaget, opplyser partiet til Altinget. Dermed er det et enstemmig Storting som står bak forslaget, som for øyeblikket er til behandling i transport- og kommunikasjonskomiteen.

Dette ønsker partiene:
  • «Stortinget ber regjeringen sikre at det planlagte toktet på ubåt U‑864 gjennomføres på en måte som ikke umuliggjør en eventuell heving eller fjerning av ubåtvraket med last, eller fjerning av torpedoer.»
  • «Stortinget ber regjeringen endre mandatet til Kystverket slik at heving av ubåten U‑864 med last, og/eller fjerning av torpedoer, blir vurdert som fullverdige alternativer. Arbeidet skal kvalitetssikres.»

Store faglige uenigheter 

Forsvarsmateriell mener det ikke er forsvarlig med tildekking, på grunn av torpedoene til vraket. Disse vil ikke kunne tåle en slik tildekking, og vil derfor «svært sannsynlig» på et punkt detonere. Det er altså ikke et spørsmål om hvis noe sprenger, men når noe sprenger, skal man tro FMA.

Dette vil igjen spre kvikksølven ukontrollert langt utenfor det tildekte området. Allerede er det høy konsentrasjon av kvikksølv rundt ubåten.

Som en konsekvens skriver FMA at heving av hele vraket er «den eneste bærekraftige løsning». 

Samtidig peker andre undersøkelser av vraket på at sprengning er lite sannsynlig. Forsvarets operative hovedkvarter, Mineddykkerkommandoen og Forsvarets forskningsinstitutt mener dette i sine anbefalinger.

Alle anbefalingene er samlet i en rapport fra Kystverket.

Handler om forutsetninger

Men selv om andre rapporter sier annet, snur FMA-rapporten rundt på situasjonen for stortingspolitikerne.

Arbeiderpartiets Linda Monsen Merkesdal fremmer forslaget på vegne av Ap på Stortinget. Merkesdal, som også representerer Hordaland, understreker til Altinget at saken er svært viktig for hennes landsdel, og påpeker at den handler om «både trygghet og forutsigbarhet for lokalbefolkningen langs kysten».

Tross de store faglige sprikene mener politikerne at det er riktig å ta FMA-rapporten på alvor.

– Jeg tenker at det er viktig at både regjeringen og Kystverket setter seg inn i denne rapporten og ser på konsekvensene av at det mest sannsynlig er gjort feil i en rekke beslutninger her. Vi kan ikke styre blindt som om rapporten ikke eksisterer, sier Ove Trellevik, som videre påpeker at det er FMA som er «fagmyndighet på all ammunisjon i Forsvaret».

Linda Monsen Merkesdal sammen med Arbeiderpartiets leder for energi- og miljøkomiteen Mani Hussaini og Ove Trellevik.
Linda Monsen Merkesdal sammen med Arbeiderpartiets leder for energi- og miljøkomiteen Mani Hussaini og Ove Trellevik. Foto: Peter Mydske / Stortinget

Linda Monsen Merkesdal synes det er viktig å få «alle data på bordet» fra Kystverkets oppdrag, og understreker at man ikke her bestemmer at vraket skal heves, men at man «ønsker at også det skal være en mulighet.»

– Vi som sitter på Stortinget er ikke forskere eller profesjonelle, vi er avhengige av at fagfolkene er enig om løsningen, er beskjeden videre.

Istedenfor at oppdraget til Kystverket endres av politisk ledelse i Nærings- og fiskeridepartementet, er det altså Stortinget som fremmer dette forslaget. Men Merkesdal er avslutningsvis likevel tydelig på at Ap på Stortinget har «god dialog» med Støre-regjeringen, og at forslaget ikke er «et bakholdsangrep» mot regjeringen.

Hele forslaget kan du lese her.

Les også

Annonse
Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977red@altinget.no
Sjefredaktør:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2026