Slik kan Norge ta makten over kunstig intelligens

At kunstig intelligens (KI) er kommet for å bli, er det ingen tvil om. Men hvordan skal det forme samfunnet vårt? Hvordan skal vi bruke det, og hvordan kan politikerne sikre at det brukes til det beste for flest mulig?

Det har vært spørsmålene som femten KI–eksperter har sittet og diskutert siden tenketanken Langsikt satte ned gruppen i juni i år.

Torsdag kom de med sine ti KI-bud. 

Hjemfallsretten for KI

– KI er den driveren som kommer til å endre samfunnet vårt mest de neste fem årene. Men det er altfor lite politisk engasjement rundt det.

Det sier Silvia Seres, spesialrådgiver i Langsikt og leder for utvalget.

Inspirasjonen kom fra de ti olje-bud, som ble formulert av Stortingets industrikomité i 1971. Målet da var at oljen skulle «utnyttes slik at den kommer hele samfunnet til gode». Målene la grunnlaget for den norske oljepolitikken. 

Det samme målet forsøker Langsikt å oppnå med de ti KI-bud.

– Vi har prøvd å se på hvordan et hjemfallsprinsipp for KI vil se ut, sier Seres.

– Operasjonen var vellykket og pasienten døde

I rapporten, som ble lansert torsdag, erkjenner ekspertene de enorme mulighetene som ligger i kunstig intelligens. Samtidig er de tydelige på at risikoen er omfattende hvis ikke politikerne tar grep.

– Det er som utsagnet «operasjonen var vellykket og pasienten døde». Det er det som kan skje, at vi gjør ingenting galt, men vi ender opp med å være fullstendig kontrollert av makter som ikke er demokratiske eller koblet til Norge, sier Seres.

Hun kaller konkurransen som foregår mellom de amerikanske tek-gigantene for en «titankamp» mellom aktører som ønsker å forme det neste verdensbildet.

– For det som puttes inn i disse modellene vil forme hvordan vi driver helse, samferdsel, arbeidslivspolitikk og utdanning. Der er jeg redd for at vi mister kontrollen over vår egen fremtid.

Stort potensiale og stor risiko 

Utvalget peker på at KI kan føre til «systematisk diskriminering av utsatte grupper, massearbeidsledighet, utfordring av demokrati og tillit, og destabiliserende kappløsdynamikk mellom stater og selskaper». KI kan også «misbrukes av ondsinnede aktører» og «føre til alvorlige ulykker, spesielt ved bruk i kritisk infrastruktur, autonome våpen og atomvåpen-systemer».

Samtidig er det en teknologi med utrolig stort potensial.

Derfor mener gruppen at staten må gå fra å være en regulator til å ta en aktiv rolle i å utvikle trygg og ansvarlig KI. Hvis ikke «vil andre land stå for verdiskapingen og kontrollen over teknologien.

Må ta grep i Norge

Seres er kritisk til hvor mye regjeringen har lent seg på EU i spørsmål om digitalisering. Hun er opptatt av at Norge må ta egne grep – i tillegg til å jobbe for å fremme norske verdier i EUs reguleringer.

– Jeg tror vi luller oss litt inn i en tanke om at hvis vi bare legger oss etter EU og deres politikk på KI, så går det bra med oss. Men jeg tror ikke hverken USA eller Kina er så veldig opptatt av europeiske reguleringer.

Utvalget peker derfor på en rekke grep som Norge selv kan gjøre for å demme opp for de negative konsekvensene KI kan ha på arbeidsliv, diskriminering og mer. Blant annet foreslår de at Norge må utvikle kompetansen til å kunne «videreutdanne» KI-modellene til norske forhold og verdier.

Mer enn bare nærings- og digitaliseringspolitikk

Ekspertutvalget understreker at kunstig intelligens ikke kan reduseres til nærings- eller digitaliseringspolitikk.

Det er også utenrikspolitikk, sikkerhets- og beredskapspolitikk, og velferds- og fordelingspolitikk.

De ti budene strekker seg derfor over en rekke ulike felt.

Det handler om fordeling og nasjonal selvråderett, utenrikspolitikk og institusjonsbygging, fysisk og digital infrastruktur, dataforvaltning, forskning, næringsliv, velferd og individets stilling i arbeids- og hverdagsliv.

KI-gevinstene skal komme alle til gode

Utvalget er særlig bekymret for at kunstig intelligens kan utfordre den norske modellen.

«KI representerer en ny form for økonomisk maktkonsentrasjon. Det utfordrer nasjonal kontroll, skatteinntekter og konkurransevilkår», skriver de.

Et av de viktigste prinsippene ekspertene har lagt til grunn, er derfor at gevinstene fra KI-revolusjonen må komme flest mulig til gode.

Blant annet peker utvalget på at de som bygger KI-modeller, må betale for dataene de bruker. For eksempel gjennom nasjonale lisensordninger, en norsk «dividende»-modell eller datafagforeninger.

Gevinsten foreslår de at kan komme tilbake til folk som grunninntekt – eller borgerlønn.

Fortsatt en jobb å gjøre

Digitaliseringsminister Karianne Tung mener rapporten og budene er spennende og viktige.

– Tempoet i den teknologiske utviklingen er så høyt at reguleringen sliter med å henge med. Derfor er disse budene et viktig kompass. Det er viktig at vi får gode innspill til hvordan få opp tempoet, sier hun.

Samtidig peker Tung tilbake på regjeringens digitaliseringsstrategi, som ble lansert for ett år siden.

– Jeg er glad for at når jeg ser tilbake på digitaliseringsstrategien, så tikker den av godt eller delvis på de aller fleste budene, så da har vi nok tenkt litt likt, men vi har fortsatt en jobb å gjøre, sier hun.