Uvitenhet er ikke et demokratisk grunnlag for å si nei til EU

I august opplyste Altinget at kun 24 prosent av folk under 30 ville ha stemt ja til medlemskap i unionen, og at denne aldersgruppen markerte seg som den mest EU-skeptiske.

Dette overrasket meg veldig. Mine jevnaldrende, som så ofte beklager seg til meg om toll og lite utvalg i butikkene? Mine jevnaldrende som reiser på utveksling via Erasmus+ eller studerer medisin i Polen?

For meg er spørsmålet om EU åpenlyst. Det finnes ikke noe bedre alternativ. Og jeg er ikke alene. 91 prosent av mine danske landsmenn mener at de har tjent på EU-medlemskapet. Selv det danske partiet Enhedslisten (norske Rødts søsterparti) har ikke lenger som målsetting å melde Danmark ut av unionen.

Så hvorfor er unge norske så skeptiske til EU? Har motstanden gått i arv fra to folkeavstemninger? Vekker norsk nasjonalisme virkelig så mange følelser? Eller er det høyredreiningen av norsk ungdom som har skylden? 

Å la unge velge vekk et europeisk fellesskap på bakgrunn av utilstrekkelig undervisning og kunnskap er uansvarlig.

Agnes Lenz Mathiasen
Praktikant, Europabevegelsen

Et valg uten overveielse?

Men svaret er kanskje enklere enn som så. Både EØS-utredningen «Norge og EØS: Utviklinger og erfaringer» fra 2024 og en opinionsundersøkelse fra NUPI konstaterer mangelfulle kunnskaper om EU og EØS. Og når valget står mellom det kjente og det ukjente, er jeg ikke lenger så overrasket over at nordmennene stemmer nei til EU.

EU og EØS blir nesten ikke nevnt i norsk undervisning, og Europa, EØS, EFTA og EU er fortsatt ikke del av kompetansemålene i grunnskolen. Heller ikke på videregående skoler vies europeiske spørsmål mye plass. Følgelig mener kun 2 av 10 unge nordmenn at de har gode kunnskaper om EU og EØS.

Ifølge Den danske ordbog betyr «at vælge» at man bestemmer seg for en ting som man, etter nærmere overveielse, foretrekker blant to eller flere alternativer. Hva skjer om man fjerner nærmere overveielse – er det da egentlig et valg?

Nordmenns hverdag er i stor grad, og mye mer enn de selv er klar over, påvirket av EU. Norge har mer enn 100 avtaler med unionen. Men i motsetning til oss dansker, er de ikke med på å bestemme. 

Snart skal Island stemme over å gjenoppta EU-forhandlingene. Det vil overraske meg om ikke dette setter i gang debatten i Norge også. Men å la unge velge vekk et europeisk fellesskap på bakgrunn av utilstrekkelig undervisning og kunnskap er uansvarlig.

 La oss gi dem muligheten til å ta et informert valg.