Lars Haltbrekken svarer
Andreas Bjelland EriksenHvor mange tonn CO2 fra norsk industri og avfallshåndtering har statsråden ambisjon at skal fanges og lagres i Norge innen 2035 og 2050?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Miljødirektoratet publiserte nylig det årlige kunnskapsgrunnlaget for norsk klimapolitikk som viser at en offensiv satsning på fangst, transport og lagring av CO2 fra industrien er avgjørende for om vi skal nå klimamålene.
Deler statsråden vurderingen til sine egne fagrådgivere, og hvor mange tonn CO2 fra norsk industri og avfallshåndtering har statsråden ambisjon at skal fanges og lagres i Norge innen 2035 og 2050?
Miljødirektoratet skriver i sin rapport Klimatiltak i Norge, at det tiltaket som vil kunne kutte utslippene mest i Norge er karbonfangst- og lagring i industrien. I budsjettenigheten mellom AP, SV og SP fra 2024 fikk SV gjennomslag for at det skulle innføres virkemidler for å kutte utslipp fra industri- og avfallshåndtering og for at det skulle utvikles infrastruktur for transport og lagring av CO2. Regjeringen har fremdeles ikke levert på det Stortinget har vedtatt. Det er derfor nyttig å avklare om regjeringen deler virkelighetsoppfatningen til eget fagorgan, og ser at en offensiv satsning er nødvendig for at vi skal nå klimamålene og omstille norsk industri.
Miljødirektoratets rapport "Klimatiltak i Norge 2026" er avgrenset til å se på nasjonalt handlingsrom for utslippsreduksjoner. Rapporten er et viktig kunnskapsgrunnlag som beskriver hvordan utslippskutt i Norge kan bidra til at vi når klimamålene i 2030, 2035 og 2050. Miljødirektoratet viser at industrisektoren er krevende å omstille og trekker frem karbonfangst og -lagring (CCS) som det viktigste tiltak for å redusere utslipp fra industri og avfallsforbrenningsanlegg.
Jeg deler Miljødirektoratets vurdering av at det er et betydelig potensial for økt bruk av CCS i Norge. Samtidig er det krevende å tallfeste hvor mange tonn CO₂ som skal fanges og lagres i Norge frem mot 2035 og videre mot 2050. Dette avhenger av flere faktorer som blant annet utviklingen av verdikjeden for CCS, det regulatoriske rammeverket i Norge og i Europa og utviklingen i det frivillige markedet for karbonkreditter.
Som varslet i statsbudsjettet for 2026 jobbes det med en rettighetsbasert ordning for karbonfjerning. Denne vil gi alle aktører som permanent fjerner CO2 fra atmosfæren rett til et fast beløp per tonn CO2-ekvivalenter fjernet. Formålet med ordningen er å korrigere for markedssvikten som ligger i at den samfunnsverdien det har å fjerne CO2 fra atmosfæren ikke er priset og kan bidra til oppfyllelse av Norges klimamål og legge til rette for å oppnå netto negative utslipp på sikt.
Gjennom budsjettenigheten ble 700 millioner kroner av bevilgningen i 2026 til Klima- og energifondet som forvaltes av Enova, øremerket til en egen utlysning som skal utløse reduksjoner av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri- og avfallhåndtering. Enova er i gang med å utvikle et konkurransebasert virkemiddel og planlegger en utlysning senest første halvår av 2027.
Regjeringen redegjør hvert år for fremdriften for å nå de norske klimamålene gjennom Klimastatus og -plan, og rapporterer på oppfølging av anmodningsvedtak fra Stortinget i statsbudsjettet. I Klimastatus og -plan for 2027 vil regjeringen gjøre oppdaterte vurderinger av hvordan ulike tiltak og virkemidler i klimapolitikken kan bidra til norsk måloppnåelse. I dette inngår også en vurdering av virkemidler for CO₂-håndtering i Norge.








