Når og hvordan vil regjeringen legge til rette for at planting av skog tas i bruk som et kostnadseffektivt klimatiltak?

Når og hvordan vil regjeringen legge til rette for at planting av skog på egnede nye arealer tas i bruk som et kostnadseffektivt klimatiltak, og hvilke grep as for å sikre tydelige og forutsigbare rammer for en oppskalering av tiltaket?

Norge mister hvert år betydelige skogarealer (om lag mellom 50 000-60 000 dekar) gjennom utbygging og annen permanent omdisponering. Naturlig gjengroing skjer gradvis over lang tid, ofte på mindre produktive arealer og gir dermed lavere framtidig CO₂-opptak enn den skogen som forsvinner. Aktiv skogplanting på nye arealer er et godt bidrag til å øke det totale karbonopptaket.

En treårig (2015–2018) pilotfase for planting av skog på nye arealer som klimatiltak gjennomført av Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, dokumenterte at tiltaket gir et betydelig og langsiktig CO₂-opptak. Blant annet ble det i pilotprosjektet plantet rundt 6 000 dekar ny skog; den forventede karbonbindingen over flere tiår var vesentlig høyere enn om arealene hadde grodd til naturlig. Fagrapportene konkluderer samtidig med at tiltaket har høy kostnadseffektivitet i klimaarbeidet. Billigere og bedre klimabidrag får man ikke. Det er ikke mange andre klimatiltak binder CO₂ til en så lav kostnad per tonn.

I tillegg vil trevirket fra ny skog kunne brukes i materialer som erstatter mer utslippsintensive produkter, noe som forsterker den samlede klimaeffekten. For å ivareta natur- og arealhensyn er det utarbeidet klare miljøkriterier og veiledere som angir hvor og hvordan slik skogplanting kan gjennomføres uten vesentlige negative virkninger på naturmangfold, jordbruk eller friluftsliv. Når økt framtidig ressursgrunnlag og verdiskaping fra skogen tas med i vurderingen, vil tiltaket over tid gi betydelige positive samfunnsøkonomiske effekter.

Til tross for dokumentert nytte og lave kostnader er tiltaket dessverre ikke tatt i bruk etter pilotfasen. Manglende avklaringer knyttet til rammebetingelsene og fravær av en permanent støtteordning, skaper usikkerhet og bidrar til at skogplanting som klimatiltak ikke realiseres i den skala faggrunnlaget skulle tilsi. I en tid der kostnadseffektive klimatiltak etterspørres, fremstår det som uheldig at et virkemiddel med godt dokumentert effekt forblir underutnyttet på grunn av uklare rammer. Det er derfor viktig med en snarlig klargjøring av hvordan myndighetene vil stimulere til økt omfang av planting og sikre forutsigbare betingelser for skogeierne, slik at det betydelige klimapotensialet i tiltaket kan utløses i tråd med Norges klimamål.