Marius Arion Nilsen svarer
Bjørnar SkjæranInnebærer styringsinstruksene for statsforvalterne å prioritere klima- og naturmål fremfor regional utvikling?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Statsforvalter i Agder er intervjuet i avisen Fædrelandsvennen i forbindelse med dispensasjonssakene og gjennomgangen av saker tilbake i tid. Flere utsagn i artikkelen gir et inntrykk av en statsforvalter og stab som virker å styre etter målsetningen om å oppfylle både natur- og klimaavtalen på egenhånd.
Kan statsråden avklare om styringsinstruksene for statsforvalterne,også Agders,innebærer å først og fremst styre etter paris- og montreal mål, samt om innstruks primært er å bevare natur og miljø, ikke utvikle regionen?
Statsforvalter i Agder har over tid gått gjennom gamle vedtak, og med flere anledninger varslet ytterligere gjennomgang, eller opphevelse av tillatelser og dispensasjoner.
I avisen Fædrelandsvennen uttaler både statsforvalter selv og flere ansatte forundring over at ordførere, rikspolitikere, næringsliv og private reagerer på dette inngripende tiltaket. I en artikkel i Fædrelandsvennen hvor Statsforvalter og flere uttaler seg, deriblant leder av Miljøvernavdelingen hos Agder Statsforvalterembete, så fremmes flere utsagn som blant annet: "om du vil bidra til å bevare natur og miljø er dette det beste stedet du kan jobbe."
" Vi må løfte blikket og tenke: Hvordan kan vi sørge for at planeten vi overleverer til våre etterfølgere, er i minst like god stand som vi fikk den?".
Det er til denne avdelingen sakene kommer når en kommune vil gi dispensasjon til å bygge i strandsonen. En avdeling som virker å styre etter prinsippene om å redde kloden, fra Agder. Det er svært interessant å vite hvor i regjeringens styringsinnstrukser denne beskjeden står, og om ikke også det å utvikle regionen står i innstruksene?
Representanten viser til at saker i Agder oversendes miljøvernavdelingen hos statsforvalteren når en kommune vil gi dispensasjon, og jeg vil presisere at dette gjelder sektormyndighetens uttalelse før kommunen treffer vedtak. Etter loven skal regionale og statlige myndigheter gis anledning til å uttale seg i saker som berører deres ansvarsområde, før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og byggeforbudet i strandsonen. Statsforvalteren er blant annet sektormyndighet for ivaretakelse av strandsonen som nasjonal og regional interesse, og avgir på denne bakgrunn uttalelse i saker der det søkes om dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen.
Statsforvalteren er videre klageinstans for kommunens vedtak i dispensasjonssakene. Dersom statsforvalteren selv har påklaget saken som sektormyndighet, oppnevnes settestatsforvalter til å behandle klagen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynet i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser blir vesentlig tilsidesatt. Dispensasjon kan dessuten bare gis dersom de objektive fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Dette er rettslige vurderinger og de er ikke underlagt kommunenes frie skjønn. Adgangen til dispensasjon skal være snever. Kommunene har på den andre side stort handlingsrom til å styre arealutviklingen gjennom arealplaner, der det blant annet kan åpnes for unntak fra byggeforbudet i strandsonen gjennom å fastsette en annen byggegrense enn den som fremgår av loven. Dette er ofte omtalt som en funksjonell byggegrense.
Avveiningene mellom ulike hensyn foretas gjennom planprosessene. I felles supplerende tildelingsbrev for 2026 framgår det at statsforvalterne skal bistå aktivt i kommunenes planprosesser og vektlegge hensynet til tilstrekkelig boligbygging. Videre skal samfunnssikkerhet, beredskap, forsvarsformål, samfunnskritisk digital infrastruktur og behovet for næringsutvikling, fornybar energi og nett vektlegges. I dette ligger forventninger om at statsforvalterne foretar helhetlige avveininger, der utviklingshensyn og ulike miljø- og bevaringshensyn ses i sammenheng.
Siste

Verdens eldste atomavfall ligger i et boligområde i Norge. Ingen vet hvilken tilstand det er i

Krangler om atomavfall: – Det blir veldig vanskelig å ivareta sikkerheten når vi ikke får svar

Vestre om situasjonen for det norske atomavfallet: – Alvorlig, men håndterbar








