Stat & Styring
Sivert Haugen Bjørnstad svarer 
Jens StoltenbergHvor stort er det norske statsbudsjett og vekst i offentlige utgifter sammenlignet med det svenske, finske og danske?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvor stort er det norske statsbudsjett sammenlignet med det svenske, finske og danske, hvordan er veksten i norske offentlige utgifter sammenlignet med de samme landene i den siste tiårsperioden år for år og kan departementet godgjøre kvantitativt og kvalitativt at ev større offentlige utgifter i Norge synes igjen i bedre offentlige tjenester i Norge?
Sverige har høstet gode erfaringer med jobbskattefradraget sitt på lavere og mildere inntekter og derigjennom lyktes med å øke arbeidsdeltakelsen sin. I vår egen økonomi signaliserer stadig flere at det er mangel på arbeidskraft, samtidig som vi opplever at alt for mange er på trygd og ytelser, og av ulike grunner står utenfor arbeidslivet, spesielt blant de unge. Det er derfor både viktig og riktig å sammenligne Norge og Sverige når det kommer til effekten av målrettede skattelettelser på arbeidsinntekt. Videre opplever Norge kapitalflukt gjennom personer som flytter ut av landet og tar pengene sine med seg. Dette svekker nasjonal investeringskapasitet og over tid nasjonalt eierskap. Endelig var det aldri meningen at alt overskudd fra oljefondet skulle gå til økt offentlig forbruk. Viser for øvrig til spørsmål også fra representanten Borten Moe om samme tema.
Størrelsen på det norske, svenske, finske og danske statsbudsjettet målt ved statens utgifter er oppstilt i tabell 1. Statsbudsjettenes størrelse som andel av BNP er også vist, for å kunne sammenligne budsjettene relativt til økonomienes størrelse.
Det er imidlertid flere forhold som gjør at statsbudsjetter er lite sammenlignbare mellom land. Ansvarsfordelingen mellom ulike forvaltningsnivåer er forskjellig mellom land, og det varierer i hvor stor grad lokale myndigheter finansierer sine utgifter med egne skatteinntekter eller med overføringer fra staten. Det kan også være forskjeller i budsjettpraksis, for eksempel ved at fordelingen mellom statsbudsjettet og andre statsregnskaper er forskjellig. Det tilsier at man burde se på utgifter i hele offentlig forvaltning ved sammenligning med andre land. Ulik skattemessig behandling av offentlige ytelser vil også påvirke størrelsen på offentlige utgifter, og bør hensyntas ved sammenligning mellom land. Dette er ikke hensyntatt i tallene som gjengis under.
Tabell 2 viser utviklingen i offentlige utgifter målt som andel av BNP fra 2014 til 2024. Siden 2014 har offentlige utgifter i Norge økt raskere enn verdiskapningen, mens de i samme periode har vokst mindre enn verdiskapingen i Danmark og Sverige. I Finland har offentlige utgiftene i sum over perioden utviklet seg om lag i takt med verdiskapingen.
Utvikling i offentlige utgifter bør sees i sammenheng med utviklingen i offentlige inntekter. For de fleste andre representerer BNP et anslag på landets inntekter eller skattegrunnlag. Siden Norge har store fondsinntekter som ikke regnes med i BNP-tallene, gir en sammenligning av utgifter målt i forhold til BNP et ufullstendig bilde av forholdet mellom inntektene i økonomien og statens utgifter. Målt som andel av (justert) brutto nasjonalinntekt er utgiftsandelen i Norge lavere enn målt som andel av Fastlands-BNP, og mer på linje med våre naboland, se tabell 3. For Norge er BNI justert for kontantstrømmen, ettersom det kan anses som en omplassering av formue og ikke en inntekt.
Finansdepartementet har ikke hatt mulighet til å gjøre en kvantitativ eller kvalitativ vurdering av om høyere offentlige utgifter i Norge synes igjen i bedre offentlige tjenester innenfor svarfristen for skriftlige spørsmål.
Tabell 1 Statsbudsjettets utgifter for nordiske land¹
| Norge³ | Sverige | Finland | Danmark | |
| Statsbudsjett 2025 (mrd. NOK²) | 1 991,2 | 1 890,5 | 1 038,6 | 1 526,4 |
| Andel av BNP (pst.) | 51,6⁴ | 26,5 | 31,4 | 31,2 |
¹ Statsbudsjett-utgifter for Sverige, Finland og Danmark er hentet fra landenes budsjetter for 2025.
² Tall i millioner NOK, valutakurser er Norges Banks midtkurser for 22.09.25.
³ Statsbudsjettets utgifter for Norge er uten petroleum og lånetransaksjoner.
⁴ Målt som andel av BNP for Fastlands-Norge.
Kilde: OECD og Finansdepartementet.
Tabell 2 Utgifter i offentlig forvaltning. Prosent av BNP.
| År | Fastlands-Norge¹ | Finland | Danmark | Sverige |
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 57,1 | 57,6 | 55,1 | 45,9 |
| 2015 | 58,3 | 55,7 | 54,4 | 49,0 |
| 2016 | 58,9 | 55,1 | 52,4 | 51,2 |
| 2017 | 59,0 | 52,8 | 50,6 | 50,1 |
| 2018 | 58,7 | 52,7 | 50,8 | 48,5 |
| 2019 | 59,4 | 52,6 | 49,8 | 51,1 |
| 2020 | 64,5 | 56,5 | 53,3 | 57,5 |
| 2021 | 60,9 | 55,1 | 49,4 | 47,1 |
| 2022 | 58,9 | 52,6 | 44,9 | 38,1 |
| 2023 | 60,5 | 55,9 | 46,8 | 46,7 |
| 2024 | 62,0 | 57,6 | 46,5 | 49,3 |
¹ For Fastlands-Norge er utgiftene er fratrukket rente-, skatte- og forvaltningskostnader i SPU.
Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå.
Tabell 3 Utgifter i offentlig forvaltning. Prosent av BNI¹.
| År | Norge | Sverige | Finland | Danmark |
|---|---|---|---|---|
| 2014 | 48,7 | 50,7 | 57,0 | 53,2 |
| 2015 | 49,8 | 50,0 | 55,3 | 52,8 |
| 2016 | 50,9 | 50,3 | 54,9 | 51,1 |
| 2017 | 50,9 | 49,5 | 52,8 | 49,5 |
| 2018 | 50,4 | 49,8 | 52,5 | 49,4 |
| 2019 | 52,8 | 48,3 | 52,4 | 48,4 |
| 2020 | 56,7 | 51,2 | 55,6 | 51,7 |
| 2021 | 52,1 | 48,2 | 54,2 | 47,6 |
| 2022 | 49,5 | 47,0 | 52,2 | 43,5 |
| 2023 | 53,4 | 47,3 | 55,7 | 45,5 |
| 2024 | 53,8 | 47,9 | 57,2 | 44,9 |
¹ For Norge er BNI fratrukket utbytte fra Equinor, inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE)
og påløpte petroleumsskatter.
Kilde: OECD, Verdens Banken og Statistisk sentralbyrå.
