Stat & Styring
Frøya Skjold Sjursæther svarer 
Jens StoltenbergHva ville klimaeffekten vært av å redusere veibruksavgiften og CO2-avgiften i perioden 1. april til 1. september?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva ville klimaeffekten vært av å redusere veibruksavgiften og CO2-avgiften, slik flere partier har foreslått på Stortinget, i perioden 1. april til 1. september?
Jeg ber om å få opplyst den forventede klimaeffekten av at veibruksavgiften på bensin, autodiesel, naturgass, LPG, bioetanol, og biodiesel settes til 0 kr i perioden 1. april til 1. september. Dette er foreslått av Høyre på Stortinget. Jeg ber også om å få opplyst klimaeffekten av Senterpartiets forslag på Stortinget, som er å endre CO2-avgiften i perioden 1. april til 1. september til følgende satser:
- fiske og fangst i fjerne farvann: kr 0 per liter
- fiske og fangst i nære og fjerne farvann: kr 0 per liter
- fiske og fangst i nære farvann: kr 0 per liter
- autodiesel: kr 3,09 per liter
- anleggsdiesel: kr 1,92 per liter
- innenriks kvotepliktig sjøfart: kr 0,90 per liter.
- innenriks sjøfart: kr 3,17 per liter.
Jeg ber om å få opplyst klimaeffekten av forslagene her for seg og samlet.
Å sette satsene i veibruksavgiften på drivstoff til null innebærer at avgiftene på bensin reduseres med 4,41 kroner per liter (inkludert merverdiavgift), mens avgiftene på diesel reduseres med 2,85 kroner per liter (inkludert merverdiavgift). Det vises til pressemelding 30. mars om Oppfølging av Stortingets vedtak om reduksjon i avgifter på drivstoff - regjeringen.no for mer informasjon om de ulike satsene i veibruksavgiften.
CO2-avgiften på mineralske produkter til bruk i fiske og fangst i fjerne farvann utgjør 1,11 kr/liter, mens CO2-avgiften på mineralske produkter til bruk i fiske og fangst i nære og fjerne farvann utgjør 2,76 kr/liter.
De øvrige avgiftsendringene reiser avgiftstekniske og statsstøtterettslige problemstillinger som må avklares før de kan iverksettes.
Effektene avgiftsendringene vil ha på utslipp av klimagasser, er usikre. Finansdepartementet benytter normalt den generelle likevektsmodellen SNOW til å beregne utslippseffekter av avgiftsendringer. Modellen er best egnet til å gi anslag på effekter av mer varige endringer i for eksempel avgiftsnivå eller globale oljepriser.
Isolert sett vil en reduksjon i avgiftene kunne øke utslippene av klimagasser. Samtidig ser vi at prisene på drivstoff, som følger utviklingen i prisen på olje, går opp. Økte bensin- og dieselpriser vil isolert sett føre til mindre bruk av drivstoff og lavere utslipp. Sammenlignet med utslippsfremskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2026 vil de to effektene til dels utligne hverandre. Den samlede utslippseffekten avhenger av hvor mye høyere eller lavere pumpeprisen blir, og varigheten av endringene. I tillegg bestemmes effektene av forbrukernes forventninger og tilpasningsmuligheter, øvrig økonomisk utvikling og andre forhold.
Departementet har ikke verktøy for å kunne anslå isolerte og kortsiktige utslippseffekter av de svingende globale oljeprisene eller de midlertidige avgiftslettelsene. Departementet legger imidlertid til grunn at utslippseffektene samlet sett er beskjedne på kort sikt sammenlignet med utslippsfremskrivingene i Nasjonalbudsjettet 2026.
