Stat & Styring
Kristian August Eilertsen svarer 
Jan Christian VestreVil statsråden gi et klart signal til helsenæringen om at Norge skal bli et foregangsland for rask innføring av nye behandlinger og medisiner?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Regjeringen har som et sentralt mål at Norge skal bli topp tre i Europa på antall kliniske studier. Samtidig er signalene fra helsenæringen at en hovedfaktor for at selskaper skal legge kliniske forsøk til Norge, at det blir bedre tilgang til innovative legemidler. Norge er som kjent langt fra best i klassen på innføring av nye legemidler.
Vil statsråden gi et klart signal til helsenæringen om at Norge skal bli et foregangsland når det gjelder rask innføring av nye behandlinger og medisiner?
Det vises til at statsråden nylig lanserte Nasjonal handlingsplan for kliniske studier og klinisk forskning. Blant målsettingene er at Norge skal bli topp tre i Europa på antall kliniske studier per millioner innbyggere i perioden, og at næringslivets investeringer til forsknings- og utviklingsarbeid skal øke. Dette er uten tvil gode ambisjoner, som Fremskrittspartiet støtter fullt ut. Imidlertid viser reaksjoner fra helsenæringen at virkemidlene som regjeringen planlegger ikke er tilstrekkelig for å gjøre Norge mer attraktivt for legemiddelselskapene.
Uttalelser til Dagens Medisin fra flere legemiddelselskaper tyder på at industrien ikke legger sine studier til Norge hvis de vet at legemiddelet blir tatt i bruk langt senere enn i andre land - om det tas i bruk i det hele tatt. Det hjelper lite å ha ambisjoner om økt samarbeid med helsenæringen, når regjeringen ikke gjør noe med det som legemiddelselskapene selv sier er det største hinderet for flere kliniske forsøk i Norge - nemlig økt vilje til å ta i bruk nye legemidler. Her er Norge blant de dårligste i Europa. For legemiddelindustrien er det mer attraktivt å gjennomføre kliniske studier i land som raskt tar i bruk nye legemidler. Uten at statsråden tar tak i dette, er det tvilsomt om Norge blir et mer attraktivt land for legemiddelindustrien.
Regjeringens nye nasjonale handlingsplan for kliniske studier og klinisk forskning ble lansert 23. mars d.å. Vår visjon er at kliniske studier og klinisk forskning skal være en integrert del av all pasientbehandling og klinisk praksis og at Norge skal være blant de mest attraktive land i Europa for gjennomføring av industristudier. Planen har fem hovedmål og fem innsatsområder. De to målene som stortingsrepresentanten referer til er særlig rettet mot helsenæringen.
Stortingsrepresentanten viser til at en viktig medvirkende årsak til at helsenæringen legger sine studier til et land er tilgang til nye legemidler i det aktuelle landet. Rask tilgang til nye metoder må balanseres mot behovet for et kunnskapsbasert og bærekraftig prioriteringssystem, der ressursene i helsetjenesten brukes slik at vi oppnår mest mulig helse for fellesskapets midler. Regjeringen står fast ved at innføring av nye metoder, herunder legemidler, skal skje i tråd med prinsippene for prioritering og i spesialisthelsetjenesten vurderes i systemet for Nye metoder. Det er samtidig viktig å understreke at Norge har en praksis der alle nye metoder skal metodevurderes og at spesialisthelsetjenesten tar i bruk en stor andel av metodene som vurderes. Om lag 7 av 10 metoder som vurderes i Nye metoder blir i dag besluttet innført i spesialisthelsetjenesten. Dette viser at systemet i hovedsak bidrar til god tilgang til nye behandlinger som gir dokumentert nytte og står i et rimelig forhold til ressursbruken.
Regjeringen er også opptatt av tidsbruken frem til beslutning og innføring i spesialisthelsetjenesten, og det pågår et arbeid for å gjøre prosessene mer effektive. Total tid til beslutning i 2025 er 382 dager mot 481 dager i 2024. Industrien står fremdeles for en stor andel av tidsbruken, 208 dager, mot 133 dager i Direktoratet for medisinske produkter og 11 dager i Sykehusinnkjøp. Det arbeides videre med blant annet tidlig dialog, bedre samordning mellom aktørene og mer effektiv bruk av data og dokumentasjon, slik at gode metoder kan tas i bruk raskere – uten at det går på bekostning av grundige og kunnskapsbaserte vurderinger.
Deltakelse i kliniske studier gir pasienter tidligere tilgang til nye behandlingsformer og legemidler, samtidig som det bidrar til utvikling av kunnskap som er relevant for beslutninger om innføring i den offentlige helsetjenesten. Et tiltak i handlingsplanen er at regjeringen i løpet av planperioden vil utrede hvordan koblingen mellom kliniske studier og metodevurderingsbehov kan styrkes uten å påvirke de grunnleggende prinsippene for prioritering eller gjeldende regelverk. Formålet er å bidra til at Norge blir et attraktivt land for gjennomføring av kliniske studier, også for oppfølgingsstudier etter lansering, og til at slike studier i større grad kan genere dokumentasjon som er relevant for norske beslutningsprosesser. I utredningen kan det blant annet være relevant å se på tidlig dialog og veiledning om hvilke datakrav og dokumentasjonsbehov som typisk er relevante i Norge, slik som valg av komparatorer brukt i norsk praksis, endepunkter og relevante pasientpopulasjoner, samt muligheter for innhenting av virkelighetsdata.
Dersom helsenæringen i større grad legger sine studier til Norge vil dette over tid bidra til tidligere tilgang til ny behandling for pasienter, styrke beslutningsgrunnlaget for innføring av nye metoder og øke Norges konkurransekraft innenfor rammen av et rettferdig og bærekraftig helsevesen.
