Hvilke konkrete grep kan statsråden gjøre for å sikre raskere saksbehandling av pleiepenger hos Nav?

Stortingsrepresentanten viser til at pleiepengeordningen er viktig for mange familier i belastende situasjoner. Jeg er enig i at ordningen er viktig, og jeg har stor forståelse for at det kan være krevende for mange foreldre med syke barn å vente lenge på en utbetaling fra Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for å utvikle Arbeids- og velferdsetaten slik at den kan nå sine mål for saksbehandlingstider for ulike ytelser. Dette innebærer løpende vurderinger og prioriteringer mellom ulike ytelsesområder som er viktige for mange personer i ulike livssituasjoner. Direktoratet er de som har best forutsetninger for å foreta disse vurderingene og avveiningene.

Departementet har i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt tydelige føringer om at det forventes økt effektivitet i ytelsesforvaltningen, blant annet gjennom reduserte saksbehandlingstider og/eller reduserte restanser. Samtidig skal etaten sikre god balanse mellom kvalitet og produktivitet i saksbehandlingen. For å bidra til blant annet å redusere utfordringene knyttet til lange saksbehandlingstider ble Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning varig styrket med 100 millioner kroner fra 2025. Dette er et viktig bidrag til å få ned saksbehandlingstidene. Regjeringen er opptatt av et velfungerende Nav, derfor har vi satt ned en ekspertgruppe som skal gi konkrete råd til hvordan Nav bør organiseres fremover for å gi folk bedre tjenester. Disse anbefalingene vil gi et godt grunnlag for å utvikle fremtidens arbeids- og velferdsforvaltning til det beste for innbyggerne og for Norge.

Det har over tid vært økende saksmengde innenfor området pleiepenger for syke barn. Jeg viser i denne forbindelse til Prop. 1 S (2025-2026) der det er informert om at antallet omsorgspersoner som mottok pleiepenger for sykt barn økte med 40 prosent fra 2023 til 2024. Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer om at økningen har fortsatt gjennom 2025.

Endringer i regelverket fra 10. oktober 2017 har bidratt til at flere mottar pleiepenger over lengre perioder. Dette medfører mer sammensatte vurderinger i Arbeids- og velferdsetaten knyttet til blant annet arbeidssituasjon, beregning av ytelsen, gradering, refusjon og vurdering av pleiebehov, og gjør saksbehandlingen mer ressurskrevende. Mangelfull eller forsinket dokumentasjon fra arbeidsgiver og helsepersonell har også betydning for saksbehandlingstiden.

En del saker tar lenger tid å behandle som følge av at Nav venter på opplysninger fra en tredjepart. Dette gjelder typisk inntektsmelding fra arbeidsgiver eller medisinsk dokumentasjon fra helsetjenesten. Arbeids- og velferdsetaten har informert meg om at det har vært en økning i saker som må settes på vent for videre utredning, særlig knyttet til behovet for tilstrekkelige medisinske opplysninger for å vurdere pleiebehovet etter gjeldende regler.

Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider med flere tiltak som samlet sett skal bidra til økt effektivitet og bedre kvalitet i saksbehandlingen. Direktoratet har satt i gang et arbeid med gjennomgang av rundskrivene til folketrygdlovens kapittel 9, med sikte på å tydeliggjøre regelverk og lovforståelse. Dette skal bidra til mer ensartet praksis i Arbeids- og velferdsetaten, og gi bedre forutsigbarhet for både søkere, medisinsk helsepersonell og saksbehandlere når det gjelder vurderingen av retten til pleiepenger for syke barn.

Videre intensiverer etaten arbeidet med systemstøtte for å effektivisere saksbehandlingen. Dette omfatter blant annet forbedringer knyttet til inntektsmelding og refusjonsordningen, som kan redusere kompleksiteten i sakene. Det arbeides også med tiltak for mer effektiv revurdering av saker, samt økt grad av automatisering der regelverket tillater det.