Stat & Styring
Rikard Spets svarer 
Terje AaslandVil regjeringen samle rapportering om energibruk, energieffektivisering og CO2-tiltak i én løsning med gjenbruk av data for å redusere næringslivets byrder?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Næringslivet pålegges i dag overlappende rapportering om energibruk og energieffektivisering, samt i CO2-kvotesøknader.
Kunne rapporteringene vært gjort i én og samme løsning, og med gjenbruk av opplysninger, slik at rapporteringsbyrden ble redusert for næringslivet?
Næringslivet tynges stadig ned av nye rapporteringskrav, og ofte rapporteres de samme opplysningene igjen og igjen i ulike rapporteringsløsninger hvor man heller kunne benyttet én samlet løsning og huket av for de aktuelle rapporteringene opplysningene skulle brukes til.
Eksempelvis skal alle norske bedrifter med energibruk på mer enn 2,5 GWh i henhold til Energikartleggingsforskriften, gjøre en detaljert energikartlegging og rapportere energibruken inn i Enovas digital innrapporteringsløsning. Formålet er å finne mulige energieffektiviseringstiltak gjennom kartleggingen og at flest mulig av disse tiltakene gjennomføres.
Samtidig må energieffektiviseringstiltak og/eller CO2-reduserende tiltak også dokumenteres og rapporteres i forbindelse med CO2-kompensasjonsordningen, som nå krever at bedriftene som mottar ordningen bruker minst 40% av kompensasjonen til slike tiltak.
Man kan undre seg hvorfor disse tiltakene ikke kan hentes ut fra Enovas digitale løsning direkte. Det burde være mulig å ha en avkryssingsmulighet eller liknende som fanger opp tiltakene som faller inn under kompensasjonsordningen.
Videre, energikartlegging og gjennomførte tiltak må også brukes i forbindelse med søknad om frie CO2-kvoter. Igjen kan det stilles spørsmål ved hvorfor ikke energikartleggingen og tilhørende tiltak på energi og CO2 som allerede er rapportert til Enova, kan hentes direkte fra den løsningen.
Per nå er ikke innrapporteringssystemene laget for å hente ut tall og data til andre rapporteringer, men det bes besvart om det er mulig å lage løsningen for slik flerbruk, og om regjeringen vil ha større oppmerksomhet på slike forenklingsmuligheter fremover.
Energikartleggingsforskriften og forskrift om CO₂-kompensasjon ses allerede i sammenheng. Kravet om rapportering på energikartlegging etter forskrift om CO₂-kompensasjon gjaldt kun frem til energikartleggingsforskriften trådte i kraft 1. oktober 2024. Enova og Miljødirektoratet samarbeider allerede om å begrense rapporteringsbyrden. I rapporteringen til Enova om energikartlegging kan foretak krysse av for om de skal søke CO2-kompensasjon. Når de søker Miljødirektoratet om CO₂- kompensasjon kan de oppgi at de har fullført innrapporteringen etter energikartleggingsforskriften til Enova. Miljødirektoratet vil ha tilgang til Enovas innrapporteringsløsning, slik at virksomhetene ikke trenger å gjennomføre rapporteringen to steder.
Regelverket for CO2-kompensasjonsordningen stiller også krav om at virksomheter som mottar slik kompensasjon skal bruke minst 40 pst. av denne på klima- og energieffektiviseringstiltak, og skal utarbeide en tiltaksplan for dette. Tiltaksplanene omfatter i mange tilfeller også større klima- og utslippsreduserende tiltak, som det ikke er krav om å rapportere på under energikartleggingsforskriften.
Klimakvoteforskriften oppstiller krav om at anlegg må gjennomføre en energirevisjon eller et sertifisert energiledelsessystem i tråd med artikkel 8 i EUs energieffektiviseringsdirektiv, samt gjennomføre anbefalinger som identifiseres i disse prosessene. Dersom anbefalingene ikke gjennomføres, skal tildelingen av vederlagsfrie klimakvoter reduseres med 20 prosent. Hvorvidt anbefalingene faktisk er gjennomført skal dokumenteres i forbindelse med at den kvotepliktige virksomheten søker om tildeling av vederlagsfrie kvoter. Søknader om tildeling av kvoter skal alltid være verifisert av en uavhengig tredjepart, for eksempel DNV. Det er den uavhengige tredjeparten som skal sjekke at anbefalingene faktisk er gjennomført før søknaden om tildeling av klimakvoter sendes til Miljødirektoratet. Prosessen for søknader om tildeling av kvoter er harmonisert på EU-nivå.
Jeg er opptatt av å redusere rapporteringsbyrden for næringslivet, samt at det legges godt til rette for gjenbruk av opplysninger på tvers av regelverk der dette er mulig.
