Hvordan vurderer Finansdepartementet at en halvering av merverdiavgiften på matvarer vil påvirke konsumprisindeksen (KPI)?

Merverdiavgiften er en betydelig inntektskilde for staten. I 2026 anslås inntektene fra avgiften til om lag 420 mrd. kroner. Det finansierer om lag en femdel av statsbudsjettet. Merverdi-avgiften er en effektiv skatt. Det samfunnsøkonomiske tapet ved å hente inn inntekter fra merverdiavgiften er lavt sammenlignet med mange andre skatter og avgifter.

Merverdiavgiften er ikke et egnet virkemiddel for å støtte dem som sliter med høye matvarepriser. En redusert sats for matvarer vil gjelde for alle, og støtten ved en satsreduksjon vil være størst for husholdninger som ikke har problemer med å håndtere høye matvarepriser. For hver krone som gis i støtte til de med lavest inntekt, må det gis to kroner i støtte til de med høyest inntekt. Støtte til husholdningene som ønskes tilgodesett, kan gis mer målrettet på utgiftssiden.

Redusert matmoms vil i hovedsak kunne påvirke prisnivået på tre måter. Den første er en direkte effekt på prisene konsumenter står overfor i butikken, så lenge avgiftsendringen veltes over i prisene. Den andre er annenrunde-virkninger av lavere KPI-vekst i seg selv. Den tredje er virkningen på underliggende press i norsk økonomi, som følge av mer ekspansiv økonomisk politikk. Den vil avhenge både av hvordan avgiftslettelsen dekkes inn og det økonomiske utgangspunktet, som tilstanden i økonomien og prisveksten.

Halvert merverdiavgift på mat er anslått å gi et årlig provenytap på om lag 16 mrd. 2026-kroner påløpt. De direkte og indirekte virkningene av disse midlertidige avgiftslettelsene beregnes ved hjelp av den makroøkonomiske modellen KVARTS. Beregningsteknisk er det forutsatt at avgiftslettelsen ikke dekkes inn, dvs. den antas å være finansiert av økt bruk av fondsmidler. Videre er det beregningsteknisk antatt uendret styringsrente og kronekurs.

Beregningen tilsier at halvert matmoms kan redusere konsumprisindeksen med om lag 0,7 pst. det første året, og at effekten øker til 0,8 pst. året etter. Underliggende prisvekst, som ikke påvirkes direkte av avgiftsendringer, påvirkes langt mindre enn samlet prisvekst. Avgiftslettelsene innebærer en overføring av penger til husholdninger og bedrifter. På mellomlang sikt bidrar det til økt aktivitet i økonomien. Det kan føre til økt press på priser og lønninger, og dermed gi økt prisvekst over tid.

Beregningene er beheftet med stor usikkerhet. Eksempelvis forutsetter de full overvelting av avgiftslettelsene til matvarepriser. Effektene vil bli mindre dersom overveltingen er mindre. I et slikt tilfelle vil mer av avgiftslettelsen gå til økte overskudd i dagligvarebransjen. I tillegg kan de økonomiske mekanismene i virkeligheten virke annerledes enn i KVARTS. Effekten av ekspansiv økonomisk politikk vil også kunne avhenge av det økonomiske utgangspunktet.