Stat & Styring
Hans Andreas Limi svarer 
Jens StoltenbergKan statsråden redegjøre for beregningsgrunnlaget for hvordan kutt i drivstoffavgiftene påvirker inflasjon og renter, særlig den isolerte effekten av et begrenset kutt?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan finansministeren redegjøre for det konkrete beregningsgrunnlaget, herunder hvilke modeller, forutsetninger og anslag som ligger til grunn for vurderingen av hvordan reduksjoner i drivstoffavgiftene påvirker inflasjon og rentenivå, og særlig hvordan effekten av et begrenset avgiftskutt isolert sett er beregnet?
Finansministeren uttalte i stortingsdebatten om kutt i drivstoffavgiftene at «vi må unngå at noen hundrelapper i redusert drivstoffavgift spises opp av tusenlapper som skyldes økt rente», og advarte mot at slike avgiftskutt kan øke presset i økonomien og bidra til høyere inflasjon og rente.
Denne vurderingen innebærer at selv et relativt begrenset avgiftskutt kan gi målbare utslag i inflasjon og dermed i husholdningenes renteutgifter. Samtidig viser analyser fra Statistisk sentralbyrå (Økonomiske analyser 3/2024) at selv skattelettelser i størrelsesorden flere titalls milliarder kroner har begrensede eller ikke målbare effekter på inflasjonen.
På denne bakgrunn er det behov for å få tydeliggjort hvilke faglige forutsetninger og beregninger departementet legger til grunn, og hvordan disse vurderingene avviker fra eller kan forenes med SSBs analyser.
I spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2317 beskrives en beregning utført ved hjelp av Finansdepartementets modellapparat for å fastslå effekten på konsumprisene av reduksjonen i veibruksavgift og CO2-avgift Stortinget vedtok før påske. Vedtaket gir en engangsreduksjon i prisene, som i dette tilfellet motsvares av en oppgang når avgiftslettelsen opphører 1. september. På lengre sikt avhenger de økonomiske effektene av hvordan avgiftslettelsen dekkes inn. Når de reduserte avgiftene ikke er finansiert med enten økning av andre inntekter eller kutt i utgifter, vil det innebære økt oljepengebruk. Økt oljepengebruk øker etterspørselen etter varer og tjenester i økonomien, som bidrar til økt prisstigning. Dette er størrelser Norges Bank ser på når de fastsetter renten.
Den langsiktige effekten av mer ekspansiv finanspolitikk kan være vanskelig å fastslå, og kan avhenge av det økonomiske utgangspunktet. Det er riktig at analyser fra SSB antyder større inflasjons- og renteeffekt på kort sikt av økt oljepengebruk når det brukes på økte offentlige utgifter enn når det brukes på skattelettelser. Det skyldes i hovedsak at store deler av skattelettelsen blir spart, og dermed ikke umiddelbart fører til høyere aktivitet i økonomien. Det er verdt å merke seg at dersom husholdningenes og næringslivets behov for lettelser i drivstoffavgiftene var såpass prekært som Fremskrittspartiet argumenterte, vil avgiftslettelsen ikke bli spart. Virkningene på prisstigningen og aktiviteten i økonomien kan da bli større enn SSB anslår i Økonomiske analyser 3/2024, og kan likne mer på effektene av økt offentlig forbruk. Ifølge andre SSB-analyser (Økonomiske analyser 4/2025) vil også varigheten av tiltak påvirke hvor stor effekt ekspansiv finanspolitikk har på prisvekst og renter, og utslagene er betydelige. Det kan altså legges til grunn en klart større virkning dersom de midlertidige avgiftslettelsene blir forlenget eller varige.
Det er Norges Bank som fastsetter renten, og jeg kan ikke postulere presist hvor grensen for mer ekspansiv finanspolitikk går før det får innvirkning på rentenivået. Da er det viktig å se avgiftsreduksjonen vedtatt før påske inn i en større helhet. Et begrenset enkeltvedtak trenger ikke være avgjørende, men det kan fort være starten på en rekke slike avgiftslettelser uten inndekning. Da risikerer vi å gjøre vondt verre ved å øke presset i norsk økonomi og dermed bidra til å forsterke prisstigningen og risikoen for økt rente. For den enkeltes privatøkonomi kan da noen hundrelapper i redusert drivstoffavgift spises opp av tusenlapper som skyldes økt rente.
