Stat & Styring
Himanshu Gulati svarer 
Espen Barth EideEr visumpraksisen overfor indiske investorer i tråd med målet om å tiltrekke kapital, og samsvarer den med EUs regler for langtids Schengen-visum?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
En av grunnleggerne av et USD-milliard-fond i India valgte i fjor å investere over 10 mill. kr. i en norsk bedrift. Til tross for at han har besøkt Norge to ganger i fjor og nå har søkt langtidsvisum for å delta på styremøter annenhver måned i bedriftens lokaler i Midt-Norge, så fikk han kun visum for en måned av ambassaden.
Harmonerer dette med ønske om å tilrettelegge for at utenlandske investorer satser i Norge, og har regjeringen valgt samme praksis for utstedelse av Schengen-visum som EU (se min henvisning i begrunnelsen)?
Jeg viser til den pågående debatten om hvordan Norge tilrettelegge for personer som kommer til Norge på lovlig vis og for å bidra fra første dag.
Jeg viser også til følgende annonsering fra EU-kommisjonen av 22.04.2024: “European Union adopts more favourable Schengen visa rules for Indians”.
I annonseringen står blant annet følgende: “According to the newly adopted visa “cascade” regime for India, Indian nationals can now be issued long-term, multi-entry Schengen visas valid for two years after having obtained and lawfully used two visas within the previous three years. The two-year visa will normally be followed by a five-year visa, if the passport has sufficient validity remaining. During the validity period of these visas, holders enjoy travel rights equivalent to visa-free nationals.
This decision comes in the context of strengthened relations under the EU-India Common Agenda on Migration and Mobility, which seeks comprehensive cooperation on migration policy between the EU and India, with facilitation of people-to-people contacts being of key aspect due to the importance of India as a partner for the EU.”
Selv om jeg har forståelse for at statsråden ikke kan kommentere enkeltsaker, så gjelder problemstilingen jeg tar opp hvordan vi som nasjon velger å behandle og tilrettelegge for de som kommer til Norge for å satse eller bidra økonomisk positivt fra første dag.
Jeg er blitt tilsendt søknad og resultat for grunnleggerne av et USD-milliard-fond i India som i fjor valgte å investere over 10 mill. kr. i en norsk bedrift. Til tross for at han har besøkt Norge to ganger i fjor og nå har søkt langtidsvisum for å delta på styremøter annenhver måned i bedriftens lokaler i Midt-Norge, så fikk han kun visum for en måned av ambassaden.
Norge er som kjent medlem av Schengen-samarbeidet. Vi anvender samme regelverk for visumutstedelser som øvrige Schengen-land, inkludert «kaskade»-modellen, vedtatt i april 2024, altså at indiske statsborgere som lovlig har benyttet to Schengen-visum i løpet av de tre foregående årene, skal innvilges Schengen‑visum med gyldighetstid for to år.
Ambassaden i New Delhi behandler søknader om visum fra India. Søknader om visum er underlagt forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt. Jeg kan derfor vanskelig kommentere enkeltsaker. Jeg har heller ikke hatt mulighet til å gå inn i saken det her refereres til, da jeg ikke har kjennskap til hvem det gjelder. Jeg uttaler meg derfor på generelt grunnlag.
Samtidig vil jeg gjøre oppmerksom på at visumsøkere kan klage på vedtak fattet av utenriksstasjonene. Utlendingsdirektoratet er klageinstans i disse sakene.
Jeg har for ordens skyld informert ambassaden i New Delhi om dette spørsmålet.
