Stat & Styring
Oda Indgaard svarer 
Marianne Sivertsen NæssHvor mange bording av den russiske skyggeflåten i norske farvann har skjedd siden Ukrainakrigens utvidelse i 2022?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hver dag passerer den russiske skyggeflåten gjennom våre farvann. Flåten består av rustne, skrapferdige tankskip uten gyldige forsikringer, lastet til randen med olje som finansierer Putins krig i Ukraina. Norske mydigheter har mandat til å borde og inspisere skip som seiler uten gyldig flagg.
Hvor mange bording av den russiske skyggeflåten i norske farvann har skjedd siden Ukrainakrigens utvidelse i 2022 og hva tenker Statsråden om muligheter for å gjennomføre sterkere kontrollregime ovenfor denne flåten?
Det siste året har EU sanksjonert den russiske skyggeflåten hardere enn tidligere. Det har ført til en strøm av potensielle miljøkatastrofer langs norskekysten. Myndighetene har mandat til å borde og inspisere disse skipene som seiler uten gyldig flagg. Vi har allerede sett tankskipet Furia drive ukontrollert i Østersjøen og Andromeda Star kolliderer i Øresund. Neste gang kan det gå enda verre. I tillegg er det problematisk at Russland kommer seg rundt sanksjonene, og på den måten opprettholder inntektene de trenger for å fortsette angrepet på Ukraina.
Norge deler bekymringen for skyggeflåtens utbredelse med våre allierte partnere. Regjeringen jobber fortløpende med å vurdere effektive tiltak mot skyggeflåten. Vi samarbeider tett med andre land om skyggeflåten, og har gjennomført flere tiltak for å øke presset på russisk økonomi og begrense russisk handlingsrom.
Den siste tiden har enkelte av våre allierte intervenert overfor mistenkte statsløse fartøy. Når et fartøy er statsløst, innebærer dette at det ikke er en flaggstat som kan hevde rettigheter overfor eller har ansvar for skipet etter havretten. Forekomsten av slike fartøy er bekymringsfull. Det er viktig å vite hvem som har ansvar ved en hendelse på havet. Flaggstaten har både rett og plikt til å føre kontroll med at fartøyet følger internasjonale regler om sikkerhet, miljø og arbeidsforhold. Flaggstaten skal blant annet føre tilsyn, sertifisere skipet og etterforske hendelser.
Flere fartøy som vurderes å være en del av den russiske skyggelåten, seiler i norsk økonomisk sone, dvs. utenfor vårt territorialfarvann. I likhet med andre kyststater har Norge begrenset myndighet til å kontrollere skipsfarten utenfor territorialfarvannet. Dette følger av havretten og gjelder også ved håndtering av mistenkte statsløse fartøy. Vi har mulighet til å iverksette tiltak utenfor territorialfarvannet ved en alvorlig hendelse med akutt og alvorlig forurensning, eller fare for slik forurensning. Det har ikke inntruffet slike hendelser med fartøy som inngår i skyggeflåten. Derfor har vi heller ikke hatt grunnlag for å iverksette tiltak på bakgrunn av forurensningsfare.
Regjeringen ser nå konkret på aktuelle tiltak mot mistenkte statsløse fartøy, og har tett kontakt med våre samarbeidspartnere om hvilke vurderinger som gjøres når det iverksettes tiltak overfor slike fartøy. Det er viktig å vurdere ulike tiltak for å svekke handlingsrommet til den russiske skyggeflåten og øke risikoen ved å operere utenfor det regulerte systemet som gjelder for sjøtransporten.
Vi er samtidig opptatt av at havretten må respekteres, og at tiltak rettet mot skyggeflåten må ligge innenfor det handlingsrommet Norge og andre kyststater har etter havretten. Vi er en skipsfartsnasjon, og er avhengig av at internasjonale spilleregler overholdes.
