Stat & Styring
Jørgen H. Kristiansen svarer 
Bjørnar SkjæranVil statsråden forenkle og tydeliggjøre plan- og bygningsloven § 19-2 om dispensasjoner for å styrke rettssikkerhet og forutsigbarhet?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden ta initiativ til å forenkle, tydeliggjøre og eventuelt presisere plan- og bygningsloven § 19 2 om dispensasjoner, slik at regelverket blir lettere å forstå og praktisere korrekt, og slik at rettssikkerhet og forutsigbarhet for kommunene og innbyggerne styrkes?
Statsforvalteren i Agder har gjennomgått 178 dispensasjoner gitt av kommunene i 2025, og funnet mangler i om lag 80 prosent av sakene, hvorav 23 saker betegnes som å ha vesentlige mangler. Samtidig ser vi at lovlig vedtatte kommunale dispensasjoner i strandsonen i ettertid vurderes opphevet, noe som skaper betydelig usikkerhet for både kommuner og tiltakshavere.
Jeg nevner innledningsvis at rettslig bindende arealplaner skal sikre forutsigbarhet og rettssikkerhet for innbyggerne i spørsmål om arealforvaltning. Gjeldende plan- og bygningslov bygger på et prinsipp om at vedtak om arealbruk skal gjennomføres etter en planprosess i kommunen, og ikke gjennom enkeltvise dispensasjoner. De rettslige rammene for dispensasjon skal sikre at arealplaner ikke kan fravikes unødvendig. Bakgrunnen er at det er gjennom behandling av arealplaner innbyggere har påvirkningsmuligheter. For å ivareta forutsigbarheten og rettssikkerheten for innbyggerne er det derfor viktig at arealplaner har et rettslig vern.
Stortinget vedtok endringer i dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven ved lov 18. juni 2021 nr. 130. Lovendringen tydeliggjorde dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven i den hensikt å gjøre det enklere å praktisere loven både for kommune, statsforvalteren og andre berørte myndigheter. Stortingets lovvedtak innebærer at dispensasjon kun er en unntaksbestemmelse, og en sikkerhetsventil.
Høyesterett har også nylig avsagt en dom som bidrar til å klargjøre og presisere tolkningen av gjeldende dispensasjonsbestemmelse. Høyesterett slår blant annet fast at vurderingen av om lovens vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt, må gjøres på grunnlag av et rettsanvendelsesskjønn. Det er altså ikke snakk om et fritt kommunalt skjønn. Dommen tydeliggjør at et kommunestyre ikke kan sette til side dispensasjonsvilkårene basert på et politisk skjønn. Hvis de folkevalgte ønsker å åpne for et tiltak som er i strid med en arealplan og i tillegg ligger utenfor rammene for dispensasjonsvilkårene, så må de folkevalgte endre arealbruken gjennom en planendring. Dette gir forutsigbarhet og rettssikkerhet for innbyggerne.
Jeg nevner i denne sammenheng at plan- og bygningsloven ble endret i 2017 slik at muligheten til å vedta reguleringsendringer etter en forenklet prosess ble utvidet. Hensikten var å åpne for flere forutsigbare og langsiktige arealavklaringer gjennom et planspor, fremfor dispensasjonsbehandling. I 2024 har departementet styrket veiledningen gjennom en nettside for slik forenklet endring av plan.
Dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven har vært til behandling i Stortinget to ganger de senere årene, jf. Prop. 149 L (2015-2016), Innst. 181 L (2016-2017) og Prop. 169 L (2020-2021, Innst. 606 L (2020-2021). Min vurdering at det på nåværende tidspunkt ikke er hensiktsmessig med et nytt lovendringsarbeid på samme tema. Jeg er uansett opptatt av at regelverket skal være forutsigbart og praktiseres riktig overfor alle innbyggere. For å sikre riktige plan- og byggesaksprosesser jobber departementet kontinuerlig med å oppdatere veiledningsmateriellet knyttet til plan- og bygningsloven. Her har og tar også statsforvalterne et viktig veiledningsansvar. Flere av statsforvalterne har egne veiledere om dispensasjon, som er tilgjengelige på internett.
