Stat & Styring
Hilde Grande svarer 
Terje AaslandVil statsråden tydeliggjøre at videre planlegging i nord forutsetter forpliktende samarbeid med regionale nettselskap som del av KVU-oppfølgingen?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden tydeliggjøre overfor Statnett at departementets uttalelse til KVU for Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen forutsetter et forpliktende samarbeid med de regionale nettselskapene om forbruksprognoser, samfunnsøkonomiske analyser og planlegging av videre byggetrinn, og at dette skal skje som en videreføring av KVU‑prosessen – ikke gjennom konsesjonsbehandlingen av første byggetrinn eller som del av en ny KVU for hovedforbindelsen gjennom hele Nord‑Norge?
De regionale nettselskapene Elmea, Noranett og Vestall har i en pressemelding datert 14. april 2026 offentliggjort at det er en fastlåst uenighet mellom dem og Statnett om hvordan Energidepartementets uttalelse av 25. mars til konseptvalgutredningen (KVU) for Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen skal forstås. Nettselskapene mener departementet har gitt klare føringer om forpliktende samarbeid, mens Statnett legger til grunn at slike forpliktelser ikke følger av uttalelsen.
Politisk styring av nettutbygging kan ikke reduseres til en abstrakt tolkningsdiskusjon. Kjernen i uenigheten gjelder hvilke forbruksprognoser som legges til grunn for videre dimensjonering av kraftnettet. Statnett har i sitt arbeid lagt til grunn en årlig forbruksvekst på om lag 0,5 prosent etter 2030. De regionale nettselskapene har derimot erfart en gjennomsnittlig årlig forbruksvekst på rundt 1 prosent gjennom de siste 30 årene, og ser nå en ytterligere økende etterspørsel som følge av ny næringsutvikling, elektrifisering av eksisterende virksomhet og skjerpede klima‑ og energipolitiske mål. Statnetts prognose innebærer dermed i realiteten en betydelig nedjustering av forventet vekst fremover, til tross for at utviklingstrekkene i regionen tilsier det motsatte. Dersom slike forutsetninger legges til grunn uten reell involvering fra de regionale aktørene, er risikoen stor for at det planlegges et transmisjonsnett som er utilstrekkelig allerede ved idriftsettelse.
Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen er et område med kraftoverskudd, men paradoksalt nok må nye arbeidsplasser og investeringer avvises fordi nettkapasiteten er for lav. Det er statsrådens ansvar å sikre at departementets føringer faktisk følges opp i praksis, og at Statnett ikke gis anledning til å overkjøre de regionale nettselskapene i et spørsmål av avgjørende betydning for hele regionens fremtid.
I Konseptvalgutredning Lofoten og Vesterålen har Statnett utredet tiltak for å løse driftsutfordringene i nettet som forsyner Harstadregionen, Lofoten og Vesterålen, samt for å kunne tilknytte nytt og økt forbruk i dette området. Energidepartementet har i en uttalelse om konseptvalgutredningen sluttet seg til Statnetts anbefalte konsept som innebærer en trinnvis gjennomføring av tiltak som på sikt kan gi en 420 kV-ring som forsyner Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen.
I uttalelsen fremgår det en tydelig forventning om at Statnett har tett dialog med regionalnettselskapene, følger forbruksutviklingen tett og planlegger for at de neste trinnene gjennomføres i takt med behovsutviklingen. Samtidig vises det til at Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen ligger bak en nettbegrensning som gjelder for nordlige Nordland og hele Troms og Finnmark, og som setter et tak for hvor mye forbruk som kan tilknyttes nord for begrensningen.
Statnett har i en pressemelding av 22. april d.å. orientert om at foretaket nå innfører en midlertidig stopp i reservasjoner til nytt industriforbruk fra Svartisen og nordover. Heller ikke kapasitet som ev. frigjøres som følge av at reservasjoner faller fra vil reserveres til nye kunder. Statnett har satt av kapasitet til såkalt vanlig forbruk som fortsatt vil kunne reservere nettkapasitet. Med vanlig forbruk menes forbruk med et samlet effektuttak under 1 MW i regionalnettet, og under 5 MW og 20 GWh per år i transmisjonsnettet. I Lofoten, Vesterålen og Harstad-regionen, samt i Finnmark øst for Skaidi, har Statnett imidlertid sett seg nødt til å justere ned grensen for vanlig forbruk i transmisjonsnettet til 1 MW.
Statnett vil nå sette i gang med en konseptvalgutredning som skal vurdere hva som skal til for å styrke forsyningsevnen i kraftsystemet nord for Svartisen. Ifølge Statnett vil dette inkludere nettforsterkninger fra sør (Helgeland) via Ofoten eller via Harstad/Vesterålen, og fra øst (Sverige). Dette er omfattende tiltak som det vil ta tid å få på plass. Jeg forventer at Statnett gir framdriften i dette arbeidet høyeste prioritet.
Når det gjelder Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen, har Statnett som mål at grensen for vanlig forbruk skal kunne heves til 5 MW i 2028. Uttalelsen fra Energidepartementet understreker at det haster å få på plass en fjerde ledning over Vestsnittet. Gjennomførings-tidspunkt for de videre stegene som Statnett har skissert i Konseptvalgutredning Lofoten og Vesterålen må ses i sammenheng med behovet for økt kapasitet inn til området i stort.
Det er viktig at Statnett samarbeider godt med regionalnettselskapene, også i dette området. Samtidig ligger det fast at det er Statnett som har ansvaret for å utrede, konsesjonssøke og gjennomføre tiltak i transmisjonsnettet.
