Hva er resultatet for målet om at 80 prosent av statlige virksomheter skal bruke KI i løpet av 2025?

Regjeringen har satt ambisiøse mål for bruk av kunstig intelligens i staten, fordi vi mener at denne teknologien gir store muligheter for effektivisering og forbedring av prosesser i, og tjenester fra, statlige virksomheter. Kunstig intelligens benyttes i staten blant annet til oversettelser, analyser, oppsummeringer og som beslutningsstøtte i saksbehandling.

Teknologiadopsjon er ikke et mål i seg selv. Det er et middel for å gi bedre tjenester på smartere måter. Målet er at innbyggere og næringsliv merker forskjellen, i form av raskere saksbehandling, færre feil og bedre tilgjengelighet. Vi er godt i gang med å ta KI i bruk, og intensivering av gevinstrealiseringsarbeidet er det neste og viktigere steget.

Når det gjelder statistikk, ifølge nylig publisert undersøkelse fra Eurostat ligger Norge på toppen i Europa når det gjelder bruk av kunstig intelligens.

Det finnes likevel ikke én offisiell nasjonal statistikk publisert per 31.12.2025 som angir en helt presis prosentandel i offentlig sektor. Statistisk sentralbyrå arbeider med å få på plass en slik undersøkelse av bruken av kunstig intelligens i offentlig sektor.

Det beste dokumenterte og kildebelagte anslaget er likevel at rundt 70-75 prosent av statlige virksomheter i Norge benytter kunstig intelligens i en eller annen form ved utgangen av 2025.

«Arbeidsgiverbarometeret i staten», publisert av mitt departement våren 2025, slo fast at over 70 prosent av statlige virksomheter oppgir at de har tatt i bruk kunstig intelligens i sitt daglige arbeid. Undersøkelsen omfattet departementer, direktorater, universiteter og høyskoler m.m. Dette var en dobling fra høsten 2023 (34 %).

Undersøkelsen «IT i praksis 2025», gjennomført av konsulentselskapet Rambøll, viser at over halvparten av alle offentlige virksomheter (stat og kommune) bruker KI. Som rapporten viser, har det allerede skjedd et gjennombrudd for bruk av KI i offentlig sektor. Samtidig ligger staten systematisk foran kommunesektoren i digital modenhet. Dette tilsier at andelen for staten isolert sett er høyere enn «over 50 prosent» (Rambølls undersøkelse ender på 63 prosent). Samlet gir dette grunnlag for å anslå at andelen i staten ligger på rundt 70–75 %, basert på begge undersøkelsene.

Vi er nær målet for teknologiadopsjon, men det viktigste spørsmålet er ikke om virksomhetene bruker KI – det er om bruken gir reelle gevinster for de som er avhengige av offentlige tjenester. Derfor har regjeringen besluttet å opprette KI-Norge, som skal veilede og bistå offentlige og private virksomheter med å ta KI i bruk på en ansvarsfull, men også effektiv måte.

Flere statlige virksomheter jobber for å få til tettere integrasjon av KI i ulike arbeidsprosesser, slik at gevinster fra bruken av KI kan hentes ut, gjennom nye, innovative tjenester til innbyggere, men også i form av reduserte kostnader, og for å håndtere mangelen på arbeidskraft, særlig i helse- og omsorgssektoren.
For eksempel bruker Lånekassen teknologien til å plukke ut studenter til bokontroll, og resultatene så langt viser at det er dobbelt så treffsikkert som et tilfeldig utvalg. Det er et effektivt verktøy for Lånekassen, men det er også med på å forhindre misbruk av fellesskapets ressurser.

Politiet har stor nytte av å bruke KI-systemet NB Whisper til å oversette norsk tale til tekst i forbindelse med avhør. Politiet over hele landet gjennomfører årlig mange tusen avhør både på gata og i avhørsrommet, og disse skrives ut manuelt. Effektiviseringspotensialet er enormt, ifølge Politiet.

Regjeringen vil at 100 % av statlige virksomheter skal bruke kunstig intelligens på en effektiv, trygg og ansvarlig måte som gir gevinster for samfunnet innen 2030. Dette har vi lagt til rette for gjennom vår Plan for Norge.