Er det mulig å få tilsendt noen oppdaterte beregninger av fordelingsvirkninger av økte avgifter fordelt på ulike godegrupper?

Avgifter er indirekte skatter som til forskjell fra direkte skatter normalt ikke ilegges forbruker direkte, men indirekte via avgiftspliktige produsenter og importører. I hvor stor grad avgiftsendringer veltes over i prisene til forbrukerne avhenger blant annet av tilbud og etterspørsel etter varene og tjenestene som omfattes av avgiften. Det foreligger ikke sikre tall for hvor mye av en avgiftsendring som belastes privatpersoner eller næringsdrivende.

Ettersom det er usikkert hvem som egentlig belastes avgiften, er det heller ikke klart hvordan avgiftslettelsen fordeler seg etter husholdningenes årsinntekt eller formue. Det innebærer at det vil være usikkert både hvor stor andel av en avgiftsendring som berører norske privatpersoner i form av endrede priser på varer/tjenester som omfattes av avgiftsendringer, og hvordan endringer treffer enkeltpersoner etter inntekts- eller formuesintervaller.

Tabellen det vises til i spørsmålet, er basert på Statistisk sentralbyrås modell Lotte-Konsum. Modellen bruker data fra blant annet forbruksundersøkelsen til å anslå sammensetningen av forbruket til husholdninger med ulik inntekt og sammensetning. Forbruksundersøkelsen, som sist ble gjennomført i 2022, er en utvalgsundersøkelse og er preget av betydelig måleusikkerhet. Informasjonen fra forbruksundersøkelsen er derfor kalibrert mot forbrukstall fra nasjonalregnskapet og resultater fra annen forskningslitteratur om sammenhengen mellom forbruk og husholdningers inntekt og sammensetning. Resultatene i modellen er derfor beheftet med betydelig usikkerhet, spesielt for enkelte godegrupper. Dette ble også påpekt i vedlegg 4 til NOU 2007:8. Departementet rangerer derfor ikke godegruppene i Lotte-Konsum slik som i tabell 4.2 i NOU 2007:8.

Departementet benytter hovedsakelig modellen til å anslå samlede fordelingsvirkninger av indirekte skatter og fordelingsvirkninger av avgifter på godegrupper der sammenhengene mellom forbruk og inntekt er relativt sikre og stabile over tid. For et eksempel på fordelings-virkninger av avgiftsendringer for en spesifikk varegruppe, se figur 2.27 og punkt 27.2.3 i Prop. 1 LS (2025–2026) om redusert merverdiavgift på næringsmidler. Et annet eksempel finnes i svar av 14. april 2026 på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2224 fra stortings-representant Arild Hermstad om fordelingsvirkninger av avgiftslettelser for drivstoff.

En ytterligere grunn til å tolke resultater fra Lotte-Konsum med varsomhet er at modellens velegnethet avhenger av den konkrete utformingen av ulike avgifter. Modellen er best egnet til å analysere fordelingsvirkninger av endringer i avgifter som utgjør en relativt fast andel av forbruket på godet, uavhengig av forbruksnivå. Det er tilfellet for merverdiavgiften, men kan også gjelde enkelte særavgifter dersom det avgiftsbelagte godet er relativt homogent, det vil si at det er liten variasjon i pris og kvalitet.

Modellen er mindre egnet til å analysere endringer i særavgifter på goder der pris og kvalitet varierer mye, såkalte heterogene goder. Utgifter til slike goder gjenspeiler ikke nødvendigvis avgiftsbelastningen på en realistisk måte. Et eksempel er flypassasjeravgiften, som beregnes som en flat avgift per flyreise. Når rikere husholdninger bruker flere kroner på flyreiser, er det usikkert om dette skyldes at de flyr oftere (og dermed betaler mer avgift) eller kjøper dyrere flybilletter (som ikke påvirker avgiftsberegningen). Dersom et høyt forbruk i hovedsak skyldes kjøp av dyrere flybilletter, gir utgifter til flyreiser et upresist bilde av avgiftsbelastningen.

Departementet vurderer i hvert enkelt tilfelle hvorvidt Lotte-Konsum kan benyttes til å vurdere fordelingsvirkninger av endringer i enkeltavgifter.

Lotte-Konsum og fordelingsvirkninger av indirekte skatter er nærmere omtalt i Finansdepartementets Beregningskonvensjoner 2025, punkt 5.3.