Stat & Styring
Siren Julianne Jensen svarer 
Jon-Ivar NygårdHvordan vurderer statsråden sammenhengen mellom forsvarsløftet og manglende infrastruktursatsing i nord?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Regjeringen varsler et stort forsvarsløft i Finnmark med økt militær og alliert aktivitet. Samtidig peker mange på at sivil infrastruktur i Nord‑Norge – som veier, havner, flyplasser og kraftnett – ikke bygges ut i takt med behovene.
Hvordan vurderer statsråden sammenhengen mellom forsvarsløftet og manglende infrastruktursatsing i nord, og hvilke tiltak vil regjeringen sette inn for å sikre nødvendig kapasitet?
Regjeringen har løftet fram Finnmark som et strategisk viktig område for norsk og alliert sikkerhet. Økt militær aktivitet forutsetter imidlertid at sivil infrastruktur fungerer – både for mobilitet, beredskap og samfunnssikkerhet. Samtidig opplever mange kommuner i Nord‑Norge at investeringer i veier, havner, flyplasser og kraftnett ikke holder tritt med behovene. Dette skaper en situasjon der regjeringens forsvarsløft risikerer å bli hemmet av manglende sivil infrastruktur, samtidig som lokalsamfunnene får økt belastning uten tilsvarende styrking av grunnleggende tjenester og transportårer. Det er derfor nødvendig å få klarhet i hvordan regjeringen ser sammenhengen mellom forsvarspolitikken og infrastrukturen i nord.
Transportsektoren er en helt sentral del av totalforsvaret. Derfor har regjeringen besluttet at det i ny Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2029–2040 skal tas inn et eget mål om en motstandsdyktig transportsektor som bidrar til Norges samlede forsvarsevne. Selv om målet først vil gjelde fra 2029, er samfunnssikkerhet og beredskap et viktig område også i gjeldende NTP for perioden 2025–2036.
Regjeringen har i statsbudsjettet for 2026 prioritert oppstart av veiprosjektet E46 Kløfta med en kostnadsramme på over 2 mrd. kr. Dette er et svært viktig prosjekt for blant annet tungtransporten til og fra Finland og kontinentet. Prosjektet rv 94 Saragammen-Rypefjord er også prioritert i Statens vegvesens portefølje i første seksårsperiode av NTP 2025-2036. Her skal det bygges ny og trafikksikkervei i tunnel på innfartsveien sør for Hammerfest. Like sør for denne, det vil si riksvei 94 Mollstrand-Grøtnes, ble det åpnet ny vei i desember 2025. I tillegg kan det nevnes at det er gjort utbedringer på rv 92 i Sør-Varanger mot grensen til Finland. Prosjektet er et direkte resultat av RNB-bevilgningen til styrking av militær mobilitet i nord, og hoveddelen av arbeidet ble utført i fjor høst.
Det er flere mål og hensyn som skal avveies i utviklingen av transportsystemet, og det er viktig at ressursbruken er treffsikker. For å sikre bedre oversikt over Forsvarets behov er det etablert et fast samarbeid mellom Forsvaret, Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, transportvirksomhetene og fylkeskommunene. Forsvaret identifiserer og prioriterer behovene, mens departementene og transportvirksomhetene følger opp med utredning, samordning og gjennomføring. Neste behovsanalyse fra Forsvaret kommer våren 2026 og vil være et viktig grunnlag for arbeidet med neste NTP.
Det er også etablert et tett nordisk samarbeid gjennom Nordic Transport Preparedness Cooperation. I mars 2026 la de nordiske landene fram en felles strategi for transportberedskap, med prioriteringer for de viktigste transportkorridorene og tiltakene som vurderes som mest kritiske i et nordisk perspektiv. Dette vil være et viktig grunnlag for videre utvikling av transportsystemet både nasjonalt og nordisk, herunder i Nord-Norge.
