Mener statsråden at den digitale ryggraden i det norske samfunnet fortsatt bør være basert på kommersielt utenlandsk eierskap?

Norge skal bli verdens mest og best digitaliserte land, fordi det gjør livene våre enklere, gir bedre løsninger og sparer samfunnet for milliarder av kroner. Samtidig må vi ha evnen til å handle selvstendig og strategisk, og ikke være avhengige av kun noen få globale leverandører. Digitale møteplasser brukes i dag til langt mer enn privat kommunikasjon, de er blitt del av infrastrukturen for hverdagsliv og samfunnsdeltakelse også i Norge.. Utviklingen reiser derfor viktige spørsmål om maktkonsentrasjon, personvern, ytringsfrihet, påvirkning, beskyttelse av barn og unge og demokratisk kontroll. Regjeringens utgangspunkt er imidlertid at kontroll ikke handler om hvem som eier enkeltplattformer, men om at vi har både reguleringer og andre virkemidler for å sikre at digitale plattformer virker i tråd med samfunnets interesser og grunnleggende demokratiske verdier.

Jeg har også vært tydelig på at «gratis» tjenester ikke er gratis, men betales med data, oppmerksomhet og i noen tilfeller svekket tillit i samfunnsdebatten. Derfor er det viktig å sørge for at slike plattformer reguleres strengt, og at personvernet respekteres. Dette har jeg også tatt opp direkte i møte med de store teknologiselskapene.

Noen få globale plattformselskaper, som Meta, Google, Apple og Microsoft har nå en dominerende posisjon globalt som i stor grad skyldes nettverkseffekter, innlåsing og oppkjøp av konkurrenter. De har utviklet tjenester med flere milliarder brukere. Men den makten de nå har over digital infrastruktur, data og oppmerksomhet er ikke bare et resultat av å levere gode løsninger, det er også et resultat av at konkurransen over tid er svekket. Som jeg har sagt tidligere er vi for avhengige av noen få store selskapers teknologi. Vi må bli mer selvforsynte digitalt, og ha større digital egenevne og handlingsevne.

Den skjerpede geopolitiske situasjonen gjør det nødvendig å se disse avhengighetene i et nytt lys. Det handler ikke bare om forbrukerrettigheter, men også om konkurransekraft, sikkerhet og beredskap. Derfor har jeg nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som leverer konkrete anbefalinger til regjeringen før sommeren.

Samtidig er vi allerede godt i gang med å trygge kritisk infrastruktur, data og samfunnsfunksjoner i Norge. Vi bygger egen kapasitet og styrker kontrollen over kritisk infrastruktur. Vi styrker robustheten i fiber-, mobil- og bredbåndsnett. Vi bygger norsk KI-infrastruktur, inkludert språkmodeller på norsk og samisk og tilgang til nødvendig regnekraft. Dette styrker både uavhengighet og konkurransekraft.

Men dette er ikke noe Norge kan løse alene. Derfor samarbeider vi tett med de andre nordiske landene og med EU, både for at europeiske teknologiselskaper skal lykkes med å bygge alternativene vi trenger, og for å regulere dagens teknologiganter. Konkrete eksempler er EUs Digital Markets Act (DSA) og Digital Services Act (DSA), som begge vil bidra til bedre konkurranse og sterkere rettigheter for brukerne.

Gjennom DSA settes det for første gang klare grenser for hvordan teknologigiganter kan opptre. Det stilles krav til åpenhet om algoritmer, krav til begrunnelse når innhold fjernes, eller kontoer sperres, bedre klagemuligheter for brukere, krav om å gjøre det enklere for brukere og myndigheter å komme i kontakt med plattformene, særskilt krav til beskyttelse av mindreårige på nett og sanksjoner ved brudd på regelverket. Utkast til lov om digitale tjenester som gjennomfører DSA i norsk rett var på høring i fjor høst og det arbeides nå med en lovproposisjon til Stortinget. Samtidig forberedes innlemmelse av DSA i EØS-avtalen. Regjeringen arbeider for at norske regler om DSA skulle kunne tre i kraft så raskt som mulig etter at forordningen er innlemmet i EØS-avtalen.

Når det gjelder spørsmålet om eierskap: løsningen er ikke at staten skal eie eller drive en nasjonal sosial møteplass som alternativ til Facebook. Erfaring viser at slike plattformer ikke kan vedtas. Samfunnets digitale møteplasser oppstår der mennesker faktisk og frivillig velger å kommunisere. Jeg ønsker derimot å gjennomføre tiltak som økt bruk av åpen kildekode i staten, skjerpede krav til åpne formater og dataportabilitet, så det blir lettere å bytte leverandør og vanskeligere å bli låst inne.

Derfor gjør regjeringen følgende:
• styrker nasjonal kontroll over kritisk digital infrastruktur som nett, datasentre, sky og grunnleggende digitale fellestjenester
• jobber for regler og reguleringer som ivaretar individuelle rettigheter som personvern og ytringsfrihet
• legger til rette for flere digitale alternativer, særlig europeiske og nordiske løsninger
• legger til rette for åpne standarder, dataportabilitet og interoperabilitet
• arbeider med å få innført en aldersgrense på sosiale medier for å styrke beskyttelsen av barn på nett

Jeg deler representantens poeng om at vi ikke må ende opp i nye avhengigheter, heller ikke når norske plattformer vokser. Nettopp derfor er det avgjørende at regelverk, ikke eierskap alene, beskytter fellesskapets interesser og demokratiske hensyn – uavhengig av hvem som eier et selskap i dag eller i morgen.

Regjeringen vil ikke overlate den digitale utviklingen til markedet alene. Men heller ikke erstatte den med statlige sosiale nettverk. Svaret er demokratisk styring gjennom regulering, beredskap, samarbeid med Norden, EU og andre likesinnede land – og ved å bygge flere reelle alternativer. Derfor trenger vi at flere teknologiselskaper lykkes, ikke fordi vi pålegger det, men fordi vi legger til rette for det.

Målet er et digitalt Norge med større handlefrihet, sterkere rettigheter for brukerne og mindre konsentrert makt gjennom tydelig politikk og internasjonalt samarbeid.