Hva er Norges mål og rolle i forhandlingene med Frontex og EU, og hva ellers foretar statsråden seg for å hindre tap av liv i Middelhavet?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Natt til 14.6 forliste en fiskebåt overfylt av mennesker ved den greske halvøya Peloponnes i Middelhavet. 78 mennesker er så langt bekreftet døde, men det fryktes at tallet på omkomne er over 500. Mange av dem var barn. Situasjonen er uholdbar. Statsråden har i tidligere svar til Stortinget oppgitt at norske myndigheter jobber for langsiktige løsninger for det europeiske asylsystemet.
Hva er Norges mål og rolle i forhandlingene med Frontex og EU, og hva ellers foretar statsråden seg for å hindre tap av liv i Middelhavet?
Norge er en del av det europeiske asylinstituttet gjennom sin ratifisering av både Dublin II forordningen og andre europeiske konvensjoner og regelverk. I tillegg bidrar Norge til Det europeiske grense- og kysvaktbyrået (Frontex) med midler over statsbudsjettet og med mannskap fra det norske politiet. Frontex har de seneste årene blitt kritisert for brudd på menneskerettighetene og såkalte “pushbacks” på grensene i Europa. Denne praksisen innebærer brudd på folkeretten.
Natt til onsdag 14.6 forliste en fiskebåt ved halvøya Peloponnes i Hellas på vei til Europa med mange hundre migranter ombord. Mange av dem kan antas å være på flukt med reelle beskyttelsesbehov. Foreløpig er 78 mennesker bekreftet omkommet, men greske myndigheter og sivilsamfunn frykter at minst 500 er døde, og mange av dem er barn. Fiskebåten som forliste ble fanget opp av den greske kystvakta, og kystvakta ble varslet om at båten var i havsnød mange timer før tragedien. Den greske kystvakta samarbeider tett med Frontex, og også de har rapportert at de var kjent med fiskebåten overfylt med mennesker allerede 15 timer før den forliste.
Utenriksministeren har i et tidligere skriftlig svar til Stortinget oppgitt at det foregår en dialog mellom Norge og EU med mål om langsiktige løsninger med avklart arbeids- og ansvarsdeling under det europeiske asylinstituttet. Det har stor betydning hvorvidt Norges rolle i de forhandlingene handler om å unngå økt ansvar for relokalisering til Norge, eller om hovedmålet er å beskytte menneskerettigheter og sikre trygge veier for asylsøkere til Europa.
Videre har Justis- og beredskapsministeren i svar på skriftlig spørsmål nr. 15:2730 (2021-2022) sagt at “Norske myndigheter vil gjennom vår deltakelse i byrået, i samarbeid med våre europeiske partnere, fortsette å jobbe for at byrået i sin virksomhet sikrer overholdelsen av disse [grunnleggende] rettighetene.” Norge har anledning til å påvirke Frontex direkte gjennom sin møte- og talerett i styret til Frontex, og gjennom å stille krav gjennom de økonomiske bidragene.
Slike tragedier som den vi står overfor her, må forhindres. Dette innebærer blant annet at menneskesmuglere må hindres i å tjene penger på å utsette mennesker i en sårbar posisjon for fare. Norge deltar i Europols arbeid mot menneskesmugling. Frontex styrker sin representasjon i tredjestater, noe som også vil kunne bidra til å svekke muligheten for menneskesmuglernes virksomhet.
Samtidig må det sikres at migranter ved Schengens yttergrenser behandles i tråd med grunnleggende rettigheter. Her spiller Frontex en nøkkelrolle. Frontex har gjennomført en rekke tiltak for å sikre at grunnleggende rettigheter blir ivaretatt i Frontex-operasjoner, herunder ved å bedre rapporteringen i forbindelse med eventuelle alvorlige hendelser, ved å etablere en klagemekanisme, samt ved å sørge for at Frontex-operasjoner overvåkes av eksperter på grunnleggende rettigheter. Dette er en svært viktig sak for styret og er også noe som Norge har fremhevet betydningen av. Politidirektoratet er representert i Frontex’ styre og avgir personell til byråets operasjoner.
Migrasjonspresset mot Europa har også utløst endringer i EU, hvor medlemsstatene nå er enige om sin posisjon til to av rettsaktene som er en del av reformen av asyl- og migrasjonssystemet. Et sentralt mål har vært å balansere solidaritet overfor land under migrasjonspress, og samtidig tydeliggjøre ansvaret de enkelte landene har for bl.a. registering av personer og grensekontroll. Rettsaktene er også ment å legge noen overordnete rammer for asyl- og migrasjonshåndtering i EU, samt videreføring og revisjon av Dublin-regelverket.
Alle involverte parter er tjent med at det i Europa er et godt samarbeid mellom landene i arbeidet med kontroll på yttergrensene, og at man viser solidaritet landene imellom. Norge er ikke bundet av den forpliktende mekanismen som skal bidra til solidaritet mellom landene, bl.a. gjennom relokalisering og finansielle bidrag, men det legges opp til at vi skal kunne delta frivillig. Norge har tidligere bidratt solidarisk ved å relokalisere asylsøkere, og vi kan komme til å vurdere å bidra frivillig i en solidaritetsmekanisme. Dette vil vi vurdere senere i prosessen, etter at rettsaktene har vært forhandlet med Europa-parlamentet og endelig regelverk foreligger.
Helse
