Stat & Styring
Kjersti Toppe svarer 
Jan Christian VestreNår regjeringen varsler at de vil øke døgnkapasiteten i psykiske helsevern med 430 plasser, betyr dette at det skal bli 430 nye sengeplasser i psykisk helsevern eller er døgnkapasitet regnet ut på en annen måte?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Når regjeringen varsler at de vil øke døgnkapasiteten i psykiske helsevern med 430 plasser, betyr dette at det skal bli 430 nye sengeplasser i psykisk helsevern eller er døgnkapasitet regnet ut på en annen måte?
Viser til pressemeldinger fra regjeringen om at regjeringen vil øke døgnkapasiteten i psykisk helsevern med 430 plasser
Tallet representanten Toppe viser til er et anslag beregnet ut fra de regionale helseforetakenes framskrivinger av behov for døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne innen 2040. Behovet tilsier en økning i døgnkapasiteten på ca. 13 % av det nåværende antallet, som i følge SSBs målinger publisert i juni, er 3275 plasser for hele landet. Økningen utgjør 430 flere døgnplasser enn i dag og skal komme i det psykiske helsevernet.
Når det gjelder begrepene «sengeplass» og «døgnplass» har disse litt ulik betydning. Ikke alle sengeplasser er nødvendigvis aktive døgnplasser hvis de ikke er bemannet eller i bruk til behandling. I denne sammenhengen er det mest presist å bruke ord som døgnplass og døgnbehandling, som omfatter både sengeplass, tilhørende personell og behandlingsopplegg for pasienten gjennom døgnet.
