Stat & Styring
Jørgen H. Kristiansen svarer 
Jens StoltenbergVil statsråden ta initiativ til å avvikle grensegjengerordningen og gjennomgå den nordiske skatteavtalen?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden ta initiativ til å avvikle grensegjengerordningen og gjennomgå den nordiske skatteavtalen, slik at hovedregelen om beskatning i arbeidslandet også gjelder for arbeidstakere som bor i grensekommuner, og dermed fjerne de betydelige administrative utfordringene og uforutsette utslag som dagens regelverk medfører for både arbeidstakere og arbeidsgivere?
Grensegjengeravtalen innebærer at arbeidstakere som bor i grensekommuner og arbeider i nabolandet må anslå egen framtidig inntekt og selv stå for innbetaling av skatt. Dette skaper uforutsigbarhet, betydelig administrativ byrde og reell risiko for restskatt, særlig for personer med varierende arbeidstid, skift, overtid eller flere deltidsforhold. Ordningen avviker fra hovedregelen i grenseregionalt arbeidsliv, der skatt betales i landet arbeidet utføres.
Konsekvensene er tydelige: arbeidstakere vegrer seg for å ta jobber på tvers av grensen, og arbeidsgivere opplever økt byråkrati og ulike økonomiske utslag for ansatte avhengig av hvilken kommune de bor i. Dette svekker rekrutteringen i sektorer med stor mangel på kompetanse, som helse- og omsorgstjenestene, og bidrar til at arbeidskraft ikke utnyttes der behovet er størst.
Både norske og svenske regionale myndigheter har pekt på at dagens ordning fungerer som en faktisk grensehindring. Når regelverket skaper systematiske og dokumenterte problemer for mobilitet, arbeidsmarked og likebehandling, er det etter min vurdering nødvendig at regjeringen vurderer avvikling av grensegjengeravtalen og en bredere revisjon av den nordiske skatteavtalen.
Særreglene for grensegjengere i Den nordiske skatteavtalen gjelder arbeidstakere som pendler mellom grensekommuner i Norge, Sverige og Finland. Regelen innebærer at en arbeidstaker som bor i en grensekommune og arbeider en grensekommune i det andre landet, bare skal skattlegges for lønnsinntekt i landet der vedkommende bor. Dette er et unntak fra hovedregelen om at lønnsinntekt skattlegges i landet der arbeidet utføres. Særregelen var opprinnelig begrunnet i forenklingshensyn, men også i at slike arbeidstakere bør betale skatt på lønnsinntektene til landet som vedkommende bor i og mottar grunnleggende tjenester fra (infrastruktur, skole, helse mv.).
Jeg har forståelse for at regelen for grensegjengere kan oppleves som komplisert og administrativt utfordrende. Særregler bidrar ofte til å gjøre skattesystemet mer komplisert. Regelen stiller også særskilte krav til Skatteetatens systemer, veiledning og saksbehandling. Skattemessige forhold knyttet til arbeid over landegrenser er også generelt mer komplisert enn i rent nasjonale tilfeller.
Norge har i lang tid ønsket å erstatte grensegjengerbestemmelsen med hovedregelen for lønnsarbeid. Under tidligere finansminister Vedum ble det i 2023 på ny startet en dialog mellom norske og svenske myndigheter for å undersøke mulige endringer, og dette er en pågående dialog. Endringer i skatteavtalen vil kreve at begge land er enige om løsningen.
Til spørsmålet om en bredere revisjon av Den nordiske skatteavtalen viser jeg til svar på skriftlig spørsmål nr. 1539 fra tidligere stortingsrepresentant Kjerstin Wøyen Funderud 17. mars 2025. Som nevnt der pågår det et arbeid i OECD for å kartlegge ulike problemstillinger ved global mobilitet, blant annet for arbeidstakere. Der vurderer man også om internasjonalt regelverk mv. kan moderniseres. Siden dette arbeidet vil kunne ha betydning for Den nordiske skatteavtalen, anser jeg det ikke som hensiktsmessig å reforhandle denne skatteavtalen nå. Dette har vært et felles standpunkt blant de nordiske finansministrene.
