Stat & Styring
Stian Storbukås svarer 
Astri Aas-HansenHva er regjeringens prioritering for tilfluktsrom i lys av nye bygg uten slik kapasitet?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Statssekretær Kristine Kalseth uttalte nylig i en debatt i Dagsnytt 18 at bygging av tilfluktsrom først og fremst skal knyttes til militære og samfunnskritiske installasjoner. Sivil beskyttelse er åpenbart nedprioritert. Samtidig kan man i Aftenposten lese at nytt regjeringskvartal er bygd uten tilfluktsrom. I tillegg føres nybygg på militære områder opp uten tilfluktsrom.
Hva mener egentlig regjeringen skal prioriteres, om noe i det hele tatt?
Tirsdag 17. mars stilte undertegnede i debatt med statssekretær Kristine Kalset på Dagsnytt 18 om tilfluktsrom, hvor premisset var at Norge er på jumboplass i Norden med dekningsgrad, samt at regjeringen enda ikke har fremmet konkrete saker til Stortinget om temaet.
Det har forsvunnet 160.000 tilfluktsromplasser i dette landet siden den barbariske invasjonen av Ukraina startet. For å forklare dette mente statssekretæren at «vi må se på det trusselbildet vi lever i», og vurdere ut fra dette.
Har statsråden kjennskap til krigens hverdag i Ukraina? Det sendes ukentlig tusenvis av droner inn i Ukraina med enorm rekkevidde, og i stor grad mot sivil bebyggelse og infrastruktur. Krever ikke slike angrep tilfluktsrom? Det ble også sagt at «det kan hende store byer er et av de områdene som krever beskyttelse». Representanten vil hevde at dette er en særskilt svak situasjonsforståelse, og forteller at regjeringen knapt står i startblokken i denne saken.
Statssekretæren sa videre at i nærheten av militære installasjoner og kritisk infrastruktur, er tilfluktsrom relevant.
I senere tid har vi sett at:
1. Regjeringen ruster opp eget tilfluktsrom, til ukjent pris.
2. Nytt regjeringskvartal (kritisk infrastruktur) er bygd uten bomberom.
3. Nybygg på militære baser oppføres uten tilfluktsrom.
4. 8 av 20 sivilforsvarsdistrikt har ikke ført tilsyn av tilfluktsrom, grunnet ressursmangel.
Så er jeg avslutningsvis glad og takknemlig for at statsråden i spørretimen var enig i at ingen kan definere hvilken type krig og trussel som kommer til å bli ført mot Norge. Dette syntes nemlig statssekretæren i nevnte debatt å vite, sammen med et lite knippe samfunnsdebattanter i landets avisspalter.
Det er selvsagt ingen som vet hvordan en fiende vil angripe.
Regjeringen har til nå bare levert ord. Og ordene slår hverandre i hjel. Dette er alvorlig.
Regjeringen er i full gang med å styrke beredskapen i Norge. Beskyttelse av sivilbefolkningen er sentralt, og Norge har flere virkemidler for dette. Tilfluktssteder er ett av virkemidlene. Derfor går vi igjennom og oppdaterer regelverket så vi treffer dagens sikkerhetsbehov.
Det pågår et arbeid for å oppgradere eksisterende tilfluktsrom og vi skal kartlegge eksisterende infrastruktur som kan brukes som tilfluktssteder.
Vi vil blant annet innføre en ny kategori av beskyttende tiltak for sivilbefolkningen, som vi har kalt «Dekningsrom». Det gir god beskyttelse, men er mindre komplisert og kostnadskrevende enn dagens tilfluktsrom. I mange tilfeller er det dette som er riktig å etablere. Dette vil typisk være arealer under bakken som parkeringskjellere eller lignende, som gir et godt tilfluktssted.
Vi planlegger ikke for at alle nye bygg i hele landet skal ha tilfluktsrom eller dekningsrom. Men vi må ha tilgang til beskyttelse i utsatte områder basert på dagens trusselbilde, som steder med mye kritisk infrastruktur. For eksempel i de større byene og områder i nærheten av militære anlegg.
