Stat & Styring
Seher Aydar svarer 
Jan Christian VestreHva er helseministerens vurdering av avstanden mellom ledelsen i helseforetakene og på den ene sia og lokalbefolkninga og de ansatte på den andre?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
NRKs gjennomgang viser at flere sykehus styres av helsetopper som har styreverv og lederstillinger i ulike helseforetak samtidig. Ledere som bor langt unna sykehus og folka som kjenner konsekvensene på kroppen, bestemmer over helsetilbudet. Med helsefortaksmodellen er kontrollen flyttet over til såkalte profesjonelle styret. Avgjørelser om DPS, fødetilbud og akuttfunksjoner blir tatt i lukka styrerom.
Hva er helseministerens vurdering av avstanden mellom ledelsen og på den ene sia og lokalbefolkninga og de ansatte på den andre?
Tre av fire styreledere for helseforetakene i Nord-Norge er også tilknyttet et annet helseforetak. Dette ble først kjent gjennom NRK Nordland. Den manglende åpenheten er ikke tillitsvekkende.
Dobbeltroller er et problem ved flere helseforetak. De siste årene har vi sett mange sykehuskamper der lokalbefolkning og ansatte ofte står sammen mot ledelsen. Det skaper naturligvis reaksjoner når overbetalte ledere og direktører, som bor langt unna hverdagen på sykehusene, tar viktige avgjørelser om helsetilbudet over hodene på dem det gjelder.
Både den fysiske avstanden, den økonomiske avstanden og dobbeltrollene bidrar til å skape et gap mellom lederne på toppen, som tar beslutningene, og lokalbefolkningen og de ansatte, som kjenner konsekvensene av dem på kroppen.
Jeg er opptatt av at spesialisthelsetjenesten skal ha tillit i befolkningen, og at beslutninger om tjenestetilbudet skal bygge på åpenhet, medvirkning og god kjennskap til lokale forhold.
Styrene i helseforetakene er sentrale for at de regionale helseforetakene skal kunne ivareta sitt sørge-for-ansvar og sikre befolkningen likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet innenfor de rammene Stortinget har vedtatt. Ved sammensetning av styrer i foretak med statlig eierskap er relevant kompetanse hovedhensynet. Gitt slik kompetanse skal det også legges vekt på kapasitet og mangfold. Geografisk tilhørighet kan inngå som en del av et relevant mangfold. Dette følger av statens prinsipper for god eierutøvelse og retningslinjene for styrevalg i selskaper med statlig eierandel.
I begrunnelsen for spørsmålet vises det til styrene i helseforetakene i Nord-Norge. Helse Nord RHF har opplyst at det ved oppnevningen av nye styrer for perioden 2026–2028 er lagt vekt på flere hensyn, blant annet å sikre en god balanse mellom lokalkunnskap og kunnskap om sykehusdrift på strategisk nivå. Etter det departementet har fått opplyst, har de seks underliggende helseforetakene til sammen 30 eieroppnevnte styremedlemmer, hvorav 17 har bostedsadresse i Nord-Norge. Av de 13 som har bostedsadresse i andre deler av landet, har tre vokst opp i landsdelen. I tillegg kommer styremedlemmer valgt av og blant de ansatte, som også bidrar med lokal tilknytning og erfaring fra tjenestene.
Jeg er opptatt av at styrene samlet sett skal ha geografisk forankring og kjennskap til lokale forhold. Samtidig er det viktig at styrene har kompetanse til å håndtere drift, omstilling og strategisk utvikling. Jeg har forståelse for at fysisk og opplevd avstand mellom beslutningstakere og lokalsamfunn kan skape uro. Nettopp derfor er det avgjørende med åpne prosesser og reell medvirkning. Helseforetakene har åpne styremøter, slik at alle som ønsker det, kan følge beslutningsprosessene. Viktige styresaker behandles i samarbeids- og drøftingsmøter med foretakstillitsvalgte og brukerutvalg, og større saker forankres også med berørte kommuner og andre relevante aktører. Slik jeg ser det, er det derfor ikke grunnlag for å si at avgjørelser om viktige sykehustilbud blir tatt i lukkede rom, slik det synes å fremgå av dette aktuelle spørsmålet.
Sykehusutvalget pekte i NOU 2023: 8 Fellesskapets sykehus på behovet for gode prosesser for å sikre regional, politisk og demokratisk forankring i sykehusstyringen. Utvalget viste til at noe av kritikken mot helseforetaksmodellen, blant annet om sterk konsentrasjon av makt, kan ses i sammenheng med at enkelte styremedlemmer også har lederroller i andre helseforetak eller regioner. Samtidig pekte utvalget på at denne praksisen også kan bidra til viktig erfaringsoverføring på tvers. I høringen understreket de regionale helseforetakene og flere helseforetak at det er viktig at styrene har medlemmer med kunnskap om drift av sykehus og god sektorkunnskap. Slik kompetanse er også viktig for styrenes evne til å være et reelt korrektiv til administrerende direktør. Det ble samtidig vist til at en for sterk begrensning i adgangen til å kombinere lederroller og styreverv kan innebære tap av viktig kompetanse og erfaringsoverføring.
Sett i lys av de utfordringene spesialisthelsetjenesten står overfor, mente regjeringen at det var viktig å sikre erfaringsoverføring mellom helseforetakene og styremedlemmer som har ledererfaring fra tilsvarende virksomheter, da vi omtalte denne saken i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Ettersom helsereformutvalget er blitt bedt om å legge fram ulike alternative modeller til både styring, finansiering og organisering av helsetjenesten, mener jeg at spørsmålet som representanten tar opp, kan ses på i forbindelse med helsereformutvalget. Da er jeg helt åpen for at vi også kan gjøre endringer i dette. Fordelen da er at vi kan se det i sammenheng med alle de andre endringsprosessene som skjer, og at vi kan finne en løsning for hele helsereformarbeidet som også kommer til å stå seg over tid.
