Hvorfor har ikke regjeringen tatt initiativ til en uavhengig samfunnsøkonomisk analyse av videreføring versus avvikling av Helseplattformen?

La det først være klart at jeg ønsker kunnskapsbaserte beslutninger, og at debatten skal være basert på fakta.

Representanten spør om det bør gjøres en samfunnsøkonomisk analyse av Helseplattformen, og viser til Ivar S. Kristiansens uttalelser i Dagens Medisin 9. april 2026. Kristiansen mener en slik analyse vil kunne gi et bedre beslutningsgrunnlag, men peker samtidig på at en slik analyse «vil måtte bli både kostbar og tidkrevende».

Helse Midt-Norge RHF viser til en rekke forhold ved Helseplattformen som gjør det utfordrende med en samfunnsøkonomisk analyse. De peker på blant annet metodiske utfordringer knyttet til valg av mål for analysen og at det kan være mer relevant med andre typer faktabaserte evalueringer. Det kan for eksempel være analyser av kostnadsutvikling innen IT og i tjenesten, målrettede analyser av konkrete delgevinster eller risikoområder, eller en forskningsbasert evaluering av arbeidet med å bedre brukervennlighet i løsningen.

Når det gjelder metodiske utfordringer, så peker Helse Midt-Norge RHF på at Helseplattformen er preget av endringer i funksjonalitet og bruksmønstre som kan komplisere en samfunnsøkonomisk analyse. Videre arbeider de fortsatt med forbedring av brukervennligheten og effektiviteten, og å bre løsningen til flere aktører. I tillegg spenner Helseplattformen over en rekke målområder som pasientbehandling, pasientsikkerhet, samhandling, effektivitet, kvalitet og fremtidig digital modenhet. Uten tydelige effektmål som det er enighet om på tvers av sykehus og kommuner, vil en slik analyse ikke kunne gi en klar anbefaling.

En samfunnsøkonomisk analyse vil kreve betydelig datainnsamling, klinisk medvirkning og analytisk kapasitet. I en situasjon med høy belastning i tjenestene, der innsatsen bør brukes til å forbedre og videreutvikle løsningen, kan en slik analyse ha lavere nytte enn mer målrettede evalueringer rettet mot eksempelvis drift og evaluering av arbeidet med å forbedre brukervennlighet og effektivitet i løsningen.

I desember 2025 mottok jeg en analyse av fordeler og ulemper for brukere av Helseplattformen. Analysen var oppfølging av vedtak i Stortinget, og er et faktabasert grunnlag som belyser økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske konsekvenser for sykehus, kommuner, fastleger og pasienter. Analysen konkluderer med at kvaliteten og pasientsikkerheten er tilbake på nivå før innføringen og at løsningen har gitt positive effekter for samhandlingen i Midt-Norge, men at brukervennligheten ikke er god nok. Det er ikke gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse i dette arbeidet.

Denne regjerningen er opptatt av å gjøre det beste ut av innføringen av Helseplattformen. Nå går det bedre i Helse Midt-Norge og 2025 har vært et vendepunkt for driften. Ventetidene går ned, aktiviteten øker og produktiviteten er høyere enn tidligere år. Driftsresultatet i regionen er forbedret med over 1 milliard fra 2024 til 2025. Regionen er i full gang med å forbedre brukervennligheten i løsningenHelse Midt-Norge RHF har tildelt Sintef oppgaven med å evaluere programmet for brukervennlighet som vil pågå til midten av 2027, og lenger ved behov. Så langt viser rapporten fra SINTEF at program for brukervennlighet arbeider metodisk riktig, og kan dokumentere tidlige og positive erfaringer fra utvalgte innsatsområder.

Jeg forventer at Helse Midt-Norge jobber systematisk med kostnader og gevinster av Helseplattformen, og at løsningen forbedres med utgangpunkt i et faktabasert grunnlag som er målrettet til behovene og risikoområdene i regionene.