Stat & Styring
Frøya Skjold Sjursæther svarer 
Andreas Bjelland EriksenHvordan sikrer departementet at Norges CO₂‑kvotekjøp i Zambia gir nye klimatiltak, når Norfund oppnår overskudd i det samme integrerte kraftmarkedet?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan sikrer departementet at Norges nylige CO₂‑kvotekjøp i Zambia faktisk utløser nye klimatiltak, når Norfund samtidig oppnår overskudd i det samme integrerte kraftmarkedet?
Et grunnleggende krav i internasjonal kvotehandel er at utslippsreduksjonene som krediteres er reelt tilleggsmessige – altså at tiltakene ikke ville blitt gjennomført uten kvotekjøpet. Norge har nylig inngått en avtale med Zambia som åpner for kjøp av inntil 3,5 millioner tonn CO₂‑reduksjoner over ti år, fasilitert gjennom Global Green Growth Institute (GGGI).
Parallelt investerer Norfund, gjennom Climate Investment Fund, i fornybarprosjekter i det sørlige Afrika, inkludert i Zambia, gjennom Southern African Power Pool (SAPP). Disse investeringene gir betydelig avkastning, noe som indikerer at regionens sol- og kraftmarked er investerbart også uten salg av klimakvoter. Når Norge samtidig kjøper karbonkreditter under begrunnelsen om at prosjektene ikke ville blitt realisert uten norsk støtte, oppstår det et spørsmål knyttet til hvordan departementet sikrer at kvotekjøpet utløser et klimatiltak som ikke ville skjedd uten kjøpet.
For at Stortingets bevilgninger gjennom NOGER skal gi reelle utslippskutt – og ikke gå til aktiviteter som uansett ville blitt gjennomført – er det avgjørende at regjeringen kan vise hvordan vurderingene av tilleggsmessighet kvalitetssikres på tvers av norske virkemiddelapparater og departementer.
Utviklingen i solkraftmarkedet går raskt, med fallende kostnader og økt lønnsomhet for utbygging i mange markeder. Samtidig varierer rammebetingelsene betydelig fra sted til sted. I flere områder begrenses lønnsomheten av svakt eller manglende strømnett, høye tilknytningskostnader og utilstrekkelig kapasitet for energilagring, som er nødvendig for å integrere solkraft i kraftsystemet.
Programmet som utvikles i Zambia omfatter ikke bare solkraftproduksjon, men også nødvendige kostnader knyttet til batterilagring og tilknytning til strømnettet. Kvotemidlene benyttes ikke til samme typer tiltak som Norfund finansierer innenfor sitt investeringsmandat. Mens Norfund investerer på kommersielle vilkår i prosjekter som forventes å være lønnsomme over tid, brukes kvotemidlene til tiltak som ikke er lønnsomme nok til å være kommersielt realiserbare uten karbonfinansiering.
Det gjennomføres grundige vurderinger av finansiell addisjonalitet for å sikre at det kun gis støtte til tiltak som ikke ville blitt realisert uten kvotemidlene. Denne vurderingen gjentas gjennom krediteringsperioden, det vil si perioden det utstedes kvoter i, for å sikre at vilkåret om finansiell addisjonalitet fremdeles er tilfredsstilt.
For å bistå i den finansielle og tekniske vurderingen av programmer, benyttes implementeringspartnere med særskilt kompetanse til å vurdere prosjektenes økonomiske bæreevne. Metoden som anvendes for å beregne utslippsreduksjoner utløst av kvoteprogrammet i Zambia er utarbeidet av den internasjonale krediteringsstandarden Gold Standard. Anvendelsen av denne metodikken og utregningen av utslippsreduksjonene blir verifisert av uavhengige metodeeksperter.
Utlysningen for prosjekter under kvoteprogrammet i Zambia er offentlig tilgjengelig på nettsidene til Zambias departementet for grønn økonomi og miljø: https://www.mgee.gov.zm/?page_id=8562.
