Stat & Styring
Tom Staahle svarer 
Jens StoltenbergHvordan anslår Finansdepartementet at reduksjonene i drivstoffavgifter, både veibruksavgift og CO2-avgift, vil påvirke konsumprisindeksen?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Drivstoffpriser har både en direkte vekt i KPI og en bred indirekte effekt gjennom kostnadsstrukturen i økonomien.
Hvordan anslår Finansdepartementet at reduksjonene i drivstoffavgifter, både veibruksavgift og CO2-avgift, vil påvirke konsumprisindeksen (KPI), både direkte gjennom lavere pumpepriser og indirekte gjennom reduserte transportkostnader i andre vare- og tjenestegrupper, og kan departementet oppgi anslått effekt i prosentpoeng på KPI?
Reduksjonene i drivstoffavgifter, både veibruksavgift og CO2-avgift, som ble vedtatt av Stortinget i slutten av mars, er anslått å gi et provenytap på om lag 6 mrd. kroner påløpt i 2026. Avgiftslettelsen Stortinget har vedtatt, er midlertidig.
Disse avgiftsendringene kan i hovedsak påvirke prisnivået på tre måter. Den første er en direkte effekt på sluttpriser, så lenge avgiftsendringen veltes over i prisene konsumenter står overfor. Den andre er en indirekte virkning som følge av endringer i bedrifters kostnader, som igjen kan påvirke prisene de setter. Den tredje er virkningen på underliggende press i norsk økonomi, som følge av mer ekspansiv økonomisk politikk. Denne vil avhenge både av hvordan avgiftslettelsen dekkes inn, og det økonomiske utgangspunktet (som tilstanden i økonomien, hvor høy prisveksten er opprinnelig osv.).
De direkte og indirekte virkningene av disse midlertidige avgiftslettelsene beregnes ved hjelp av den makroøkonomiske modellen KVARTS. Beregningsteknisk er det forutsatt at avgiftslettelsen ikke dekkes inn, dvs. den antas å være finansiert av økt bruk av fondsmidler. Videre er det beregningsteknisk antatt uendret styringsrente og kronekurs.
Beregningen tilsier at avgiftslettelsene reduserer årsveksten i konsumprisindeksen i 2026 med i underkant av 0,2 pst., hvorav om lag to tredjedeler av effekten skyldes redusert pumpepris for konsumentene. Underliggende prisvekst, som ikke påvirkes direkte av avgiftsendringer, påvirkes mindre enn samlet prisvekst. Avgiftslettelsene innebærer en overføring av penger til husholdninger og bedrifter. På mellomlang sikt bidrar det til økt aktivitet i økonomien. Det kan føre til økt press på priser og lønninger, og dermed gi noe økt prisvekst over tid.
Beregningene er beheftet med stor usikkerhet. Eksempelvis forutsetter de full overvelting av avgiftslettelsene til pumpeprisene. Effektene vil bli mindre dersom overveltingen er mindre. I tillegg kan de økonomiske mekanismene i virkeligheten virke annerledes enn modellert i KVARTS. Effekten av ekspansiv økonomisk politikk vil også kunne avhenge av det økonomiske utgangspunktet.
