Stat & Styring
Per-Willy Amundsen svarer 
Tore Onshuus SandvikHvorfor utlyser Forsvarsmateriell viktige rammeavtaler i hele EØS-området, når det åpenbart ikke er påkrevd etter EØS-avtalen?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan forsvarsministeren klargjøre hvorfor Forsvarsmateriell (FMA) utlyser viktige rammeavtaler i hele EØS-området, når det åpenbart ikke er påkrevd etter EØS-avtalen?
Det vises til forsvarsministerens svar i dokument nr. 15:2061 (2025-2026).
Det fremstår fremdeles uklart, ubegrunnet og unødvendig hvorfor FMA utlyser viktige rammeavtaler i hele EØS-området, da EØS-avtalen åpner for unntak som kan begrunnes med å beskytte nasjonal sikkerhet, forsyningssikkerhet og forsvarsinteresser. Dette er vilkår som bør kunne anvendes i en anbudskonkurranse om å anskaffe fisk og fiskeprodukter til Forsvaret.
Spørsmålsstiller har stor forståelse for at det er et omfattende, ressurskrevende og tidskrevende arbeid å gjenoppbygge Forsvaret. Da fremstår det ytterligere uforståelig at FMA velger å bruke tid på unødvendige prosesser, som å utlyse og gjennomføre en omfattende anbudskonkurranse om å anskaffe fisk og fiskeprodukter i hele EØS. Både fordi Forsvaret åpenbart trenger korte forsyningslinjer i kriser eller krig, men også fordi Norges fremste produsenter av fisk ligger i umiddelbar nærhet til Forsvarets kjerneområde.
Videre styrker det ikke fornuften bak en slik rammeavtale, i hele EØS-området, at det samtidig skal kombineres med lokale avtaler. Det gjør at hele prosessen fremstår formålsløs.
Etter spørsmålsstillers syn fremstår dette som nok et eksempel på unødvendige prosesser i forsvarsbyråkratiet som forsinker opprustningen av Forsvaret.
Som tidligere meddelt tar regjeringen sikte på å ha større grad av lokale innkjøp fra små- og mellomstore bedrifter, som er viktig for beredskaps- og forsyningssikkerheten i et totalforsvarsperspektiv. Jeg deler representantens syn på at det er viktig å bruke lokale leverandører og at vi ikke er kommet langt nok på dette området.
I henhold til EØS-regelverket er man pliktig til å kunngjøre konkurranser i hele EØS dersom den anslåtte verdien er over 1,49 mill. kroner , så lenge ikke noen av unntaksbestemmelsene i EØS-avtalen eller anskaffelsesregelverket gjør seg gjeldende. Ett hovedprinsipp er at man ikke kan favorisere norske leverandører. Bruk av unntaksbestemmelser, som EØS artikkel 123, er kun aktuelt dersom det foreligger behov eller krav som ikke kan ivaretas innenfor disse regelverkene. Unntak skal brukes restriktivt.
I den aktuelle saken med anskaffelse av fisk og fiskeprodukter ble det i våre underliggende etater vurdert at anskaffelsen kunne gjennomføres fullt ut i tråd med anskaffelsesforskriften (FOA) og at det ikke var hjemmel til unntak. Avtalen ble utlyst i EØS-området i samsvar med EØS-avtalen. Likevel er lokale leverandører, først og fremst i nordområdene, ivaretatt gjennom at rammeavtalen vil være såkalt ikke-eksklusiv, som vil si at det åpner for egne avtaler med lokale leverandører. Dette er en mulighet jeg forventer at Forsvaret vil benytte der det er et lokalt eller regionalt marked som dekker Forsvarets behov og der det ellers anses fordelaktig.
Jeg vil som sagt følge opp arbeidet videre både gjennom rapportering på omfang og se nærmere på om det kan settes inn flere tiltak for å sikre lokale og regionale innkjøp. Enkelte tiltak vil kunne kreve ytterligere utredning og klargjøring av hensiktsmessigheten, og hvordan det eventuelt skal innrettes, slik at dette ikke går på bekostning at Forsvarets kjerneoppgaver.
