Stat & Styring
Liv Gustavsen svarer 
Jan Christian VestreMener statsråden at dagens praksis, hvor pasienter med mistanke om ADHD må være rusfrie før utredning kan gjennomføres, er faglig og etisk forsvarlig?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Mener helse- og omsorgsministeren at dagens praksis, hvor pasienter med mistanke om ADHD må være rusfrie før utredning kan gjennomføres, er faglig og etisk forsvarlig, sett i lys av at mange pasienter med udiagnostisert ADHD selvmedisinerer seg med rusmidler og dermed i praksis utestenges fra nødvendig diagnostikk og behandling?
Det rapporteres om betydelige utfordringer knyttet til utredning av ADHD hos personer med samtidig rusproblematikk. I praksis opplever mange pasienter at de ikke får tilgang til utredning fordi det stilles krav om rusfrihet over tid før diagnostisk vurdering kan gjennomføres.
Dette skaper en særlig krevende situasjon for personer som i utgangspunktet kan ha og mest sannsynlig har udiagnostisert ADHD, og som benytter rusmidler som en form for selvmedisinering. For disse pasientene kan kravet om rusfrihet utgjøre en barriere som i realiteten hindrer tilgang til nødvendig helsehjelp.
Problemstillingen er spesielt alvorlig i barnevernsinstitusjoner, hvor det rapporteres at barn og unge med tydelige symptomer på ADHD ikke blir utredet nettopp på grunn av rusbruk. Dette kan føre til at de i stedet tyr til selvmedisinering, noe som ytterligere forsterker en negativ utvikling og øker risikoen for langvarige rusproblemer.
Flere fagpersoner har pekt på at det ikke nødvendigvis er et absolutt faglig krav om full rusfrihet for å kunne stille en ADHD-diagnose, og at dagens praksis i større grad kan være styrt av rigide tolkninger av regelverk fremfor individuell medisinsk vurdering.
På denne bakgrunn bes det om en vurdering av om dagens praksis er hensiktsmessig, og om det er behov for å gjennomgå retningslinjer og praksis for å sikre at denne pasientgruppen får tilgang til nødvendig utredning og behandling.
I den nåværende nasjonale, faglige retningslinjen for utredning og behandling av ADHD fra Helsedirektoratet fremgår det at utredning skal inkludere kartlegging av samtidige tilstander, herunder rusmiddelbruk. Videre vurderes det som forsvarlig at personer som har fått diagnosen og i tillegg har en rusmiddelavhengighet, inkludert personer under legemiddelassistert rehabilitering (LAR), kan gis tilbud om behandling med sentralstimulerende legemidler. Direktoratet presiserer her at kombinasjonsbehandling krever tett oppfølging av spesialisthelsetjenesten for å lykkes, men at enkelte ganger fungerer pasienter så godt i hverdagen at det kan vurderes om behandlingen skal overføres til fastlegen/kommunale tjenester.
Departementet mottok like før påske svar på oppdraget gitt til Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2026 om å vurdere revidering av nasjonal faglig retningslinje og behov for andre tiltak knyttet til problemstillinger ved mistanke om ADHD, diagnostisering, behandling og oppfølging. Det vises her til et nasjonalt fagmøte om ADHD i juni 2025, hvor det bl.a. ble fremhevet som problematisk å praktisere et absolutt krav om rusfrihet for utredning av ADHD. Direktoratet bekrefter i leveransen at retningslinjen vil bli revidert. Blant de øvrige anbefalinger til departementet er å få på plass mer standardiserte prosedyrer og en harmonisering av praksis i henvisning, utredning og behandling. Særlig pekes det på behovet for å utrede om det bør innføres felles funksjonsmål og systematisk funksjonskartlegging. Dette vil kunne bidra til mer likebehandling og til redusert uønsket variasjon, ifølge Helsedirektoratet.
Departementet har nå startet med å gjennomgå rapporten og anbefalingene om videre oppfølging av feltet. Siden problemstillingene favner mange områder av samfunnet vil vi samarbeide tett med andre sektordepartementer om tiltak for å sikre at mennesker med nevrovariasjon og ADHD får riktig hjelp på rett nivå. Samtidig må vi se på hvordan vi kan tilpasse og utvikle ulike deler av samfunnet gjennom bedre forståelse og økt kunnskap om temaet, slik at færre personer skal oppleve å falle utenfor viktige sosiale arenaer for livsutfoldelse og samfunnsdeltakelse.
