Stat & Styring
Marian Hussein svarer 
Kjersti StensengOmfatter tiltakene for å redusere refusjonskrav til arbeidsgivere ved sykepengeutbetalinger, også tiltak for å redusere saksbehandlingstiden for sykepengesøknader?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
I forbindelse med lønnsoppgjøret har arbeidsministeren uttalt at regjeringen er innstilt på å iverksette nødvendige tiltak for å redusere refusjonskrav til arbeidsgivere ved sykepengeutbetalinger.
Omfatter dette også tiltak for å redusere den lange saksbehandlingstiden på sykepengesøknader, som i dag er på fem uker og opptil fire måneder ved bestridelser, og vil statsråden eventuelt sette inn ekstra ressurser for å redusere behandlingstiden?
Partene i frontfagsoppgjøret har uttrykt en bekymring over saksbehandlingstidene for arbeidsgiveres refusjonskrav, og regjeringen er innstilt på å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at saksbehandlingstiden for slike krav reduseres. Tiltakene som er varslet fra regjeringen etter lønnsoppgjøret gjelder de sakene der arbeidsgiver forskutterer sykepenger og får en refusjon fra Arbeids- og velferdsetaten.
Saksbehandlingstidene stortingsrepresentanten har vist til, gjelder saker der utbetaling gjøres direkte til den sykmeldte og saker der arbeidsgiveren har bestridt en sykmelding. Jeg viser i denne sammenhengen til mitt svar av 11. mars 2026 på representantforslag 125 S (2025-2026), og forslag om henholdsvis økt kapasitet for saksbehandling av sykepengesøknader og bestridelser av sykmeldinger.
Saksbehandlingstidene er for lange i mange tilfeller, også for sykepenger. Jeg forstår godt at dette kan være krevende for de brukerne det gjelder.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for å utvikle Arbeids- og velferdsetaten slik at den kan nå sine mål for saksbehandlingstider for ulike ytelser. Dette innebærer løpende vurderinger og prioriteringer mellom ulike ytelsesområder, som vil være viktige for mange personer i ulike livssituasjoner. Direktoratet er de som har best forutsetninger for å foreta disse vurderingene og avveiingene.
Departementet har i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt tydelige føringer om at det forventes økt effektivitet i ytelsesforvaltningen, blant annet gjennom reduserte saksbehandlingstider og/eller reduserte restanser. Samtidig skal etaten sikre en god balanse mellom kvalitet og produktivitet i saksbehandlingen. For å bidra blant annet til å avhjelpe utfordringene med lange saksbehandlingstider, ble Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning varig styrket med 100 millioner kroner fra 2025. Regjeringen er opptatt av et velfungerende Nav, derfor har vi satt ned en ekspertgruppe som skal gi konkrete råd til hvordan Nav bør organiseres fremover for å gi folk bedre tjenester. Disse anbefalingene vil gi et godt grunnlag for å utvikle fremtidens arbeids- og velferdsforvaltning til det beste for innbyggerne og for Norge.
Arbeids- og velferdsetaten har systemløsninger som innebærer at flertallet av sykepengesakene behandles automatisk. I tilfeller der saksbehandlingen kan gjøres helautomatisk, vil det store flertallet få raskt svar på søknaden. For eksempel blir 80 prosent av de søknadene som gjelder sykepenger til arbeidstakere som behandles automatisk, behandlet i løpet av én dag. Når Arbeids- og velferdsetaten opplyser om en saksbehandlingstid på fem uker på nav.no, er dette basert på den tiden etaten forventer det tar å behandle en søknad om sykepenger manuelt.
Det går i riktig retning med økt automatisering og raskere saksbehandling, men det er også mange som opplever lang saksbehandlingstid. Departementet følger utviklingen i saksbehandlingstidene i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet. I denne dialogen er jeg blant annet orientert om at direktoratet økte antallet saksbehandlere på området gjennom 2025 med mål om å få ned saksbehandlingstidene.
I bestridelsessakene må Arbeids- og velferdsetaten innhente ytterligere informasjon fra lege, den sykmeldte og arbeidsgiver, og sakene innebærer som regel mer krevende faglige og medisinske vurderinger enn ordinære saker. Dette er med på å forklare at dette er saker med lang saksbehandlingstid. Selv om bestridelsessakene er få, er hver sak av stor betydning for dem det gjelder, siden det dreier seg om inntektssikring. Gjennom 2025 har etaten prioritert området og redusert saksbehandlingstidene betydelig. Arbeids- og velferdsetaten har ellers gode rutiner for å behandle hastesaker for personer som blir stående uten livsopphold. Når etaten mottar en henvendelse fra for eksempel et Nav-kontor om at en bruker står i fare for å stå uten penger til livsopphold, blir saken prioritert umiddelbart. Dette gjelder også i saker om bestridelser og uavhengig av hvor gammel saken er.
Jeg mener det er behov for bedre kunnskap om utviklingen av antall og andel bestridelser av sykemeldinger. I tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026 er derfor etaten bedt om å rapportere på dette tertialvis.
