Hvorfor tilbyr ikke Norge CAR-T-behandlingen Carvykti til myelomatosepasienter, og vil statsråden sikre bredere faglig involvering i Beslutningsforum?

Jeg har stor forståelse for den krevende situasjonen pasienter med langtkommen myelomatose kan stå i, og for pårørendes og fagmiljøenes engasjement i saken.

Carvykti er vurdert av Beslutningsforum for nye metoder til behandling av pasienter med myelomatose som har forsøkt annen behandling. Dette er alvorlig syke pasienter som i klinisk praksis behandles med en rekke ulike kombinasjoner av metoder.

Metodevurderingen viser at Carvykti kan gi pasientene lengre progresjonsfri overlevelse, og i gjennomsnitt om lag to ekstra gode leveår sammenliknet med tidligere standardbehandling. Samtidig har de regionale helseforetakene vurdert at den prisen som er tilbudt for behandlingen, ikke står i forhold til den dokumenterte nytten, sett i lys av prioriteringskriteriene Stortinget har fastsatt.

Dersom metoden skulle vært innført til maksimalpris, ville kostnadene for spesialisthelsetjenesten vært anslått til mellom 200 og 700 millioner kroner årlig, avhengig av hvor stort pasientgruppen blir. På denne bakgrunn besluttet Beslutningsforum i mars 2026 at behandlingen ikke innføres nå. Samtidig er Sykehusinnkjøp HF bedt om å gjenoppta prisforhandlingene med leverandøren, med mål om å komme frem til en løsning som oppfyller prinsippene for prioritering, slik at behandlingen kan tilbys norske pasienter.

Når det gjelder sammenligning med andre europeiske land, viser oversikten i Myeloma Patients Europe sitt Medicines Access Portal at Carvykti per i dag er innført i 9 av 53 land som inngår i oversikten. Datagrunnlaget er beheftet med en viss usikkerhet og kan ha tidsforsinkelser eller nasjonale variasjoner i faktisk tilgang, men gir likevel en indikasjon på at bruken av metoden foreløpig ikke er utbredt i Europa. Ifølge samme oversikt er behandlingen blant annet ikke innført i flere store europeiske land, som Storbritannia, Frankrike, Italia, Nederland og Finland. Dette illustrerer at også andre land står overfor tilsvarende prioriteringsutfordringer knyttet til dokumentert nytte og ressursbruk, selv om enkelte nordiske land har kommet til andre beslutninger. Beslutningene i systemet Nye metoder bygger på Stortingets føringer om å vurdere nye metoder opp mot de tre prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet. At Norge i noen tilfeller fatter andre beslutninger enn våre naboland, kan blant annet skyldes forskjeller i prisforhandlinger, avtalevilkår og hvordan prioriteringer samlet sett slår ut innenfor nasjonale rammer.

Når det gjelder involvering av fagekspertise, er klinisk kompetanse allerede en viktig del av arbeidet i Nye metoder. Klinikere bidrar blant annet i metodevurderingene og gjennom faglige innspill fra de regionale helseforetakene. Regjeringen har i tillegg tatt initiativ til å innføre klinikerrepresentasjonen i Beslutningsforum, nettopp for å sikre at beslutningene er best mulig faglig forankret og reflekterer klinisk erfaring i møte med rask medisinsk utvikling.

Regjeringen vil fortsatt arbeide for at pasienter i Norge skal få tilgang til nye og effektive behandlinger så raskt som mulig, samtidig som prioriteringene er åpne, kunnskapsbaserte og i tråd med de rammene Stortinget har fastsatt.