Kristian August Eilertsen svarer
Jan Christian VestreHvilke kontrollmekanismer finnes i dag for å forhindre misbruk av blåreseptordningen?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden redegjøre for hvilke kontrollmekanismer som i dag finnes for å forhindre misbruk av blåreseptordningen, herunder overutlevering av legemidler og gjentatte erstatningsuttak, og om statsråden vil vurdere tiltak som for eksempel automatiske varsler, øvre grenser for «tapt medisin» på blå resept eller andre systemendringer for å sikre bedre kontroll og redusere unødvendige utgifter for folketrygden?
Fremskrittspartiet har mottatt bekymringsmeldinger fra ansatte i apotek om mulig misbruk av blåreseptordningen, særlig knyttet til utlevering av kostbare legemidler til pasienter som deretter tar disse med ut av landet.
Ett eksempel som tydelig viser dette, gjelder en pasient med diabetes som i løpet av ett år har fått utlevert langt større mengder av legemidlet Ozempic enn det som tilsvarer medisinsk forsvarlig forbruk, ved å benytte flere apotek og uten at det synes å ha blitt fanget opp av eksisterende kontrollsystemer. Helt konkret fikk vedkommende pasient i løpet av ett år utlevert Ozempic tilsvarende tre og et halvt års forbruk. Dette har medført betydelige kostnader for folketrygden.
Apotekansatte peker på at det i dag mangler automatiske varselløsninger i ekspedisjonssystemene som fanger opp overforbruk eller hyppig utlevering av blåreseptlegemidler over tid på tvers av apotek.
Videre reises det spørsmål ved praksis knyttet til gjentatte erstatningsuttak ved påstått tap av medisiner, samt omfanget av at blåreseptlegemidler tas med til utlandet over lengre opphold.
Det finnes i dag flere kontrollmekanismer for å forebygge misbruk av blåreseptordningen og for å begrense unødvendige utgifter for folketrygden. Ansvaret er fordelt mellom rekvirerende lege, apotek/bandasjist og Helfo.
Den enkelte resept for legemidler må, i henhold til blåreseptforskriften § 8, ikke lyde på mer enn tre måneders forbruk, men kan reitereres for inntil ett års forbruk. For medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler er resepten gyldig for inntil ett års forbruk. Det må likevel ikke utleveres produkter for mer enn tre måneders forbruk om gangen. Unntaket er ved lengre utenlandsopphold, der det kan utleveres produkter for inntil ett år om gangen.
Det følger av helsepersonelloven § 6 at legen skal sørge for at rekvireringen på blåresept ikke påfører trygden unødvendige utgifter. Legen har derfor et ansvar for å ikke rekvirere større mengder enn det som er medisinsk nødvendig for den aktuelle pasienten.
Apoteket skal sørge for at refusjonskravene er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, samt avtale om direkte oppgjør mellom Helfo og apotek. Apoteket har ansvar for å dokumentere at fremsatte refusjonskrav etter direkteoppgjørsordningen er korrekte. I de tilfeller apoteket har grunn til å mistenke utleveringer ut over det som er nødvendige utgifter på blåresept, forventes det at apoteket opptrer tilstrekkelig aktsomt etter folketrygdloven § 22-15a annet ledd. I slike tilfeller forventes det at apoteket tar kontakt med legen.
Helfo har en plikt til å kontrollere at ytelser er korrekte. Etter folketrygdloven § 21-4 første ledd kan Helfo innhente nødvendige opplysninger fra apotek for å kontrollere utbetalinger etter en direkte oppgjørsordning. Apotek og bandasjister sender inn elektroniske refusjonskrav som kontrolleres gjennom automatiske kontroller i Helfo sin direkteoppgjørsordning. Hvis det er entydig at refusjonskravet ikke oppfyller krav i lovverk det kontrolleres mot vil refusjonskravet bli avvist eller avkortet. Helfo har hjemmel til å avkorte og tilbakekreve apotekets krav i de tilfeller der apoteket ikke har krav på utbetalingen. Der man konkluderer med at det har vært foretatt en urettmessig utbetaling, skal dette som hovedregel tilbakekreves, jfr. folketrygdloven § 22-15a første ledd.
Helfo gjennomfører også etterkontroller av utleveringer på blåresept fra apotek og bandasjister, samt etterkontroller av legers rekvirering på blåresept. Etterkontroller av legers rekvirering vil normalt fokusere på et større antall utleveringer, f.eks. alle utleveringer for et bestemt legemiddel for en gruppe leger. Helfo kan ilegge leger sanksjoner dersom det avdekkes rekvirering på blåresept i strid med regelverket. Helfos virkemidler består i hovedsak av varsler om endringer av praksis og tap av retten til å praktisere på trygdens regning.
Rekvirering av legemidler utover de mengder som er medisinsk nødvendig kan være både tilsiktet og utilsiktet. For å begrense utilsiktet "overrekvirering", og dermed mulighet for utlevering utover det medisinsk nødvendige, er det allerede på plass flere kontrollfunksjoner for å kunne avdekke om pasienten allerede har fått resept på et legemiddel, samt hvor mye som er utlevert, og dermed unngå overutlevering på trygdens regning:
• Reseptformidleren gir lege og apotek oversikt over pasientens andre aktive resepter. Ferdigekspederte resepter er synlige i 30 dager.
• Utleveringsmeldinger (M10) fra apotek og bandasjister videresendes til rekvirent, fastlege og kjernejournal, og viser hva som faktisk er utlevert.
• Apotek kan se hva som er utlevert til den aktuelle pasienten både i eget apotek og i andre apotek.
• Kjernejournal viser historikk over utleverte reseptpliktige legemidler fra apotek i Norge i inntil tre år.
• Pasientens legemiddelliste (PLL) skal innføres gradvis i perioden 2026–2029. Når denne tas i bruk i apotek, vil utleveringsinformasjon bli koblet mot behandlingen, noe som vil gjøre det lettere å følge utlevert mengde over tid for rekvirent, utleverer og Helfo.
• For enkelte legemidler og medisinsk forbruksmateriell er det er fastsatt maksimale mengder som kan utleveres på trygdens regning på blåresept til den enkelte pasient.
Til sammen er dette gode verktøy for å kunne avdekke tilfeller av betydelig overutlevering. Disse verktøyene vil også forbedres med innføringen av pasientens legemiddelliste.
Jeg forventer også at apotekene innordner seg slik at de er i stand til å ivareta sitt kontrollansvar. Hvilke varsler og kontrollmekanismer de skal ha i sine systemer er i utgangspunktet opp til apotekene selv å beslutte, men jeg vil følge opp hvordan apotekene har innrettet seg for å følge opp sitt kontrollansvar.








