Har Nav innført ny praksis i saker med søknad om uføretrygd for ME-syke, og hva innebærer i så fall endringen?

Jeg viser til at jeg besvarte et spørsmål om saksbehandlingen i uføresaker for ME-syke fra Rødts stortingsrepresentant Seher Aydar 16. mars d.å. (Spørsmål nr. 1919 for 2025-2026). Mitt svar her vil i stor grad sammenfalle med det nevnte svaret.

De fleste som søker om uføretrygd har mottatt arbeidsavklaringspenger. I arbeids-avklaringspengeperioden avklares mulighetene for å skaffe eller beholde arbeid. Det er en aktivitetsplikt knyttet til mottak av sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Slike aktiviteter vil typisk være å gjennomgå hensiktsmessig medisinsk behandling eller arbeidsrettede tiltak med sikte på å beholde eller skaffe seg arbeid. Behandlingskravet er dynamisk, det vil si at det er helsevesenets vurderinger og tilbud som til enhver tid danner grunnlag for å vurdere hva som er hensiktsmessig.

For uføretrygd er det et vilkår i folketrygdloven at man allerede har gjennomgått hensiktsmessig behandling eller andre tiltak uten at evnen til å utføre et inntekts-givende arbeid er bedret. Hvilke aktiviteter og behandling som er aktuelle mens man mottar arbeidsavklaringspenger må derfor ses i sammenheng med uføreordningens krav om hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak.

Et behandlingstilbud må være tilpasset den enkeltes tåleevne, og det er på det rene at ME-syke kan være for syke til å nyttiggjøre seg tiltak eller gjennomgå behandling. Både lov og rundskriv tar høyde for dette.

Stortinget fattet 24. november 2022 anmodningsvedtak nr. 59:

Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk og praksis for å sikre at man ivaretar CFS/ME-sykes rett til likebehandling med tanke på krav om hensiktsmessig behandling ved søknad om uføretrygd.

Oppfølgingen av anmodningsvedtaket er omtalt i Prop. 1S (2023–2024) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet (se bl.a del II, kapittel 2655 Uførhet). Folketrygdloven skiller ikke mellom ulike diagnoser eller sykdomstilstander for rett til uføretrygd. Verken Arbeids- og velferdsdirektoratet eller departementet fant det derfor hensiktsmessig å foreslå endringer i folketrygdloven eller forskrifter. Arbeids- og velferdsetatens rundskriv ble imidlertid endret, fordi CFS/ME tidligere hadde vært omtalt der som en egen diagnosegruppe. Dette kunne ha skapt inntrykk av at det skjedde en annen og strengere behandling av denne gruppen, og at saksbehandlingen hadde vært særlig restriktiv sammenlignet med andre diagnosegrupper. Den tidligere omtalen av CFS/ME ble derfor fjernet i 2023.

I etterkant av Stortingets anmodningsvedtak ble det også innført en endring i samarbeidsrutinene i Arbeids- og velferdsetaten slik at viktigheten rundt en god dialog mellom de lokale kontorene og NAV Arbeid og ytelser (enheten som fatter vedtakene) er kommet tydeligere fram. Det er også etablert en kunnskapsbank som inneholder råd som er i samsvar med Helsedirektoratets nasjonale veileder, og som etatens saksbehandlere benytter seg av. Denne oppdateres når nye retningslinjer fra Helsedirektoratet publiseres.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst om at det ikke har vært noen endringer praksisen med søknader om uføretrygd for ME-syke utover det som framgår ovenfor.