Stat & Styring
Sylvi Listhaug svarer 
Jens StoltenbergEr finansministeren enig med fiskeri- og havministeren om at Co2- avgiften for fiskeflåten ikke fungerer?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Er finansministeren enig med fiskeri- og havministeren om at Co2- avgiften for fiskeflåten ikke fungerer, og vil regjeringen sørge for å avvikle denne norske særskatten?
På møtet med Pelagisk forening i Bergen som er gjengitt av Kyst og Fjord, mottok fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss klare tilbakemeldinger om Co2- avgiften som er innført på fiskeflåten, og som gjør at de fartøyene som har mulighet reiser utenlands for å bunkre. Denne norske særbeskatningen undergraver norske fiskeriers konkurransekraft, og kan medføre at det ikke er kommersielle muligheter på sikt til å opprettholde bunkringsanlegg langs kysten. Dette vil igjen kunne svekke norsk drivstoffberedskap. Styreleder i Pelagisk Forening, Kristian Sandtorv sa blant annet: «Norske fiskere betaler en avgift som verken kutter utslipp eller treffer rettferdig. Den er ikke et klimatiltak, men rammer en næring som allerede har det laveste klimaavtrykket i norsk matproduksjon.»
Styremedlem i Pelagisk forening Eirin Roaldsen sa følgende:
«I stedet for utslippskutt, fører avgiften til større utslipp og økte kostnader for de som driver i fiskeriene. Norske fiskere seiler til Shetland eller Danmark for å «grønnvaske» dieselen sin, og kanskje leverer de også råstoffet sitt i de samme havnene, i stedet for å ta det hjem til Norge. Vi har fått et avgiftsmotivert seilingsmønster i flåten – helt legitimt og fullt forståelig – med et manglende samsvar med målene for denne avgiften»
Da fiskeri og havminister Marianne Sivertsen Næss svarte på spørsmål sa hun blant annet: «Jeg skal være veldig åpen og ærlig med dere, og innrømme at avgiften ikke innfrir i henhold til målsetninga, som er å kutte klimagassutslippene. Jeg forstår det dere sier, at dette heller tvert imot bidrar til større utslipp, fordi man drar andre steder for å unngå CO₂-avgiften.»
Regjeringen har nå stoppet avgiften til 1. september men det er uvisst hva som skjer videre. Dette bidrar til uforutsigbare rammevilkår for flere næringer som Fremskrittspartiet mener må avklares raskt. Vi mener regjeringen nå bør signalisere at Co2- avgiften for fiskeflåten skal skrotes.
En grunnpilar i norsk klimapolitikk er at forurenser skal betale for sine utslipp. I dag er om lag 85 pst. av norske utslipp priset gjennom klimaavgifter eller EUs kvotesystem. CO₂-avgiften på drivstoff gjelder likt for norske og utenlandske fartøy som fyller i Norge. Avgiftssatsen differensieres etter fartøyets bruk etter bunkring. Mineralske produkter til bruk i nære farvann ilegges den generelle avgiftssatsen, produkter til bruk i fiske i fjerne farvann ilegges redusert sats, mens produkter til bruk i utenriksfart er fritatt for avgift.
Denne differensierte avgiftsstrukturen for fiskeflåten er midlertidig satt i bero. Stortinget fattet 26. mars 2026 flere vedtak om lettelser i CO2-avgiften på mineralske produkter. Det ble blant annet vedtatt at bruk av mineralolje (diesel mv.) til fiskeflåten skulle være fritatt for CO2-avgift frem til 1. september. Fritaket for fiske og fangst i fjerne farvann, samt til fiske både i nære og fjerne farvann, trådte i kraft fra 1. april. Fritaket for fiske i nære farvann vil tre i kraft fra 1. mai. For de to førstnevnte gruppene fantes det etablerte avgrensninger og avgiftskoder i skatte- og avgiftsregelverket, som muliggjorde at disse stortingsvedtakene kunne tre i kraft fra 1. april. For fiske i nære farvann fantes det ikke tilsvarende avgrensninger i regelverket. Det var derfor strengt nødvendig å utsette ikrafttredelsen av stortingsvedtaket til 1. mai.
CO₂-avgiften gir lavere utslipp ved at det blir mer lønnsomt å redusere forbruket av fossilt drivstoff. Det kan skje gjennom tekniske og operasjonelle tiltak for mer drivstoffeffektiv drift, økt bruk av biodrivstoff eller overgang til alternative energibærere som elektrisitet, LNG og biogass. Avgiften gir også nødvendige langsiktige signaler til utvikling av klima- og miljøvennlig teknologi.
Fiskeflåten kompenseres for en betydelig del av kostnadene ved CO₂-avgiften gjennom kompensasjonsordningen under Garantikassen for fiskere. Ordningen bidrar til å opprettholde aktivitetsnivå og lønnsomhet, samtidig som insentivene til mer klima- og miljøvennlig drift beholdes. Det er først og fremst for den havgående fiskeflåten at CO₂-avgiften kan ha uønskede virkninger, som økt bunkring i utlandet med tilhørende karbonlekkasje. Dette skyldes at den havgående flåten ofte opererer med kort avstand til utenlandsk havn, og derfor kan redusere drivstoffutgiftene gjennom bunkring i utlandet når prisforskjellene er tilstrekkelige. Satsen på mineralolje til bruk i fjerne farvann er imidlertid relativt moderat (1,11 kroner per liter i 2026 frem til det midlertidige avgiftsfritaket fra 1. april). Hensynet nettopp til karbonlekkasje var bakgrunnen for at Stortinget i 2026 vedtok en saktere opptrapping av avgiften enn planlagt. Stortinget har også vedtatt å øke kompensasjonsordningen til 640 mill. kroner i 2026 og å innføre en mellomsats for fiske som foregår i både nære og fjerne farvann. Dette vil bidra til å gjøre det mer attraktivt å bunkre i Norge.
Norge er ikke alene om å ha CO₂-avgift på drivstoff i fiskeflåten. På Island er avgiften på over 2 kroner per liter, uten noen kompensasjonsordning. At norske fiskefartøy og andre fartøy bunkrer i utlandet, er ikke nytt. Dette foregikk også før innføringen av CO₂-avgiften og omsetningskrav for biodrivstoff. Det er likevel indikasjoner på at omfanget av slik bunkring har økt de siste årene. Dette kan innebære lengre seilingsdistanser, høyere globale utslipp og mindre effektiv ressursbruk. Det er uheldig og er noe regjeringen ønsker å fremskaffe mer informasjon om.
