Kva konkrete tiltak vil statsråden setja i verk etter Riksrevisjonens kritikk av tilgangen til hjelp for barn og unge med psykiske plager?

Riksrevisjonens rapport er et viktig bidrag til å rette innsatsen dit den trengs mest, og regjeringen tar funnene på alvor. Barn og unge med psykiske plager og lidelser skal få god og tilgjengelig hjelp, uavhengig av hvor de bor.

Samtidig vil jeg minne om at dette er utfordringer som har bygd seg opp over tid, og under flere regjeringer. Riksrevisjonen la allerede i juni 2021 fram Dokument 3:13 (2020–2021) om psykiske helsetjenester, basert på data fra perioden 2015–2020 da Frp var en del av Solberg-regjeringen. Den rapporten pekte på mange av de samme strukturelle problemene vi ser i dag: geografisk variasjon i tilbudet, mangelfulle styringsdata, og at én av ti kommuner manglet behandlingstilbud til barn og unge utover fastlege. Det ikke riktig at advarslene har vært oversett. Tvert imot er det nettopp på grunnlag av denne erkjennelsen at regjeringen i 2023 la fram en tiårig opptrappingsplan for psykisk helse, med mål om å styrke feltet permanent med 3 milliarder kroner fram til 2033. Så langt er feltet styrket med om lag 1,2 milliarder kroner.

Målet er at alle innbyggere skal ha tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus. Andelen kommuner med slikt tilbud til barn og unge har økt fra 55 prosent i 2024 til 72 prosent i dag. Kommunenes inntekter er styrket med 300 millioner kroner, og i 2026 opprettet vi en ny tilskuddsordning på 60 millioner kroner i friske midler til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus i kommunene. Samlet er det bevilget om lag 429 millioner kroner til lavterskeltilbud og utrulling av ACT, FACT og FACT Ung i 2026-budsjettet. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å foreslå hvordan kommunene fra 2027 kan støttes bedre i å planlegge og implementere slike tilbud. Helsesykepleiere har en sentral rolle i å oppdage psykiske plager tidlig, og for å sikre raskere hjelp planlegger regjeringen en nasjonal prøveordning med henvisningsrett for helsesykepleiere til BUP.

Antall henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge har økt kraftig, i enkelte regioner med 30–40 prosent, og veksten har vært større enn veksten i årsverk. Riksrevisjonen peker på at nesten alle henvisninger blir vurdert innen fristen på 10 virkedager, og at 87 prosent av poliklinikkene i PHBU per april 2025 hadde etablert tilbud om vurderingssamtale eller tidlig avklaring. Gjennom ventetidsløftet er gjennomsnittlige ventetider fra mars 2025 tilbake på nivået før pandemien. Regjeringen har stilt krav om at ventetidene skal ned hvert år i stortingsperioden, med mål om at de på sikt skal være kortere enn 35 dager. Jeg er likevel ikke fornøyd, og vil be de regionale helseforetakene undersøke forskjellene i avslag, ventetider og ambulante tilbud mellom helseforetak, og sette i verk tiltak der variasjonen er uønsket.

For å sikre mer helhetlige tjenester har regjeringen satt i gang arbeidet med en helsereform. Helsereformutvalget skal utrede modeller for en mer sammenhengende tjeneste. Gjennom Prosjekt X prøves det ut 14 nye samarbeidsmodeller, blant annet «Én vei inn» i Vestfold, der kommune og spesialisthelsetjeneste jobber sammen i et felles psykisk helsemottak. Erfaringene tyder på at mange pasienter får hjelp tidligere, og i noen tilfeller ferdigbehandles i perioden de ellers ville stått på venteliste.

Digitale verktøy brukes på flere nivåer både i forebygging og behandling av psykiske plager og lidelser, og er et viktig virkemiddel for å redusere geografisk variasjon. Kvalitetssikret informasjon om psykiske helseplager og digitale selvhjelpsverktøy er gjort mer tilgjengelig. Digitale selvhjelpsverktøy er løsninger som brukes på egenhånd for å mestre psykiske utfordringer, gjerne i form av apper, nettsider og/eller videoer, og brukes i samarbeid med helsepersonell. De psykiske helsetjenestene tar også i økende grad i bruk digitale behandlingstilbud som veiledet internettbehandling. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å øke bruken av kvalitetssikrede digitale verktøy innen psykisk helse, og å bygge opp en digital førstelinje på Helsenorge der befolkningen enkelt kan få tilgang til kvalitetssikrete og tilpassede digitale verktøy for psykiske helseplager. Dette vil også bidra til at de som trenger hjelp, kan få støtte digitalt både før, underveis og etter behandling.

Jeg er enig med Riksrevisjonen i at kunnskapsgrunnlaget må styrkes. Åtte resultatmål følger opp opptrappingsplanen, Helsedirektoratet rapporterer årlig, og Sintef leverer følgeevaluering. Etter vedtak fra Stortinget skal midtveisevalueringen legges fram innen utgangen av 2027. For de kommunale tjenestene arbeides det med å få data inn i kommunalt pasient- og brukerregister og alle kommuner ventes å rapportere fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i løpet av høsten 2026. Å følge utviklingen tett har vært et viktig grep, da tidligere planer på psykisk helsefeltet ikke har hatt systemer for å følge med på om tiltak og prioriteringer faktisk gir ønsket effekt.

Dette er et langsiktig arbeid, men jeg mener at vi allerede ser bedring på flere områder. Ventetidene er tilbake på nivået fra før pandemien, økningen i unges selvrapporterte psykiske vansker har stabilisert seg, andelen kommuner med lavterskeltilbud har økt betydelig, og årsverkene i kommunene til barn og unge økte med 5,4 prosent fra 2024 til 2025. Samtidig ser vi at ikke alle kommuner har prioritert å bygge opp, videreutvikle og tilpasse sine tilbud, og vi har derfor vridd våre virkemidler, så vi kan følge opp at regjeringen og stortingets prioriteringer brukes til formålet. Andre endringer tar lengre tid, særlig når det gjelder styringsdata og geografisk utjevning. Midtveisevalueringen i 2027 vil gi Stortinget et samlet bilde. Jeg vil følge opp Riksrevisjonens anbefalinger systematisk og holde Stortinget orientert på egnet måte.