Stat & Styring
Kristian August Eilertsen svarer 
Jan Christian VestreHva er samfunnskostnadene ved sykmeldte som venter på operasjon i det offentlige, sammenlignet med kostnadene ved å bruke private aktører?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden fremlegge økonomiske beregninger av samfunnskostnadene ved lange ventetider for pasienter som står sykmeldt i påvente av operasjon i det offentlige helsevesenet, sammenlignet med kostnadene ved å benytte tilgjengelig kapasitet hos private aktører for å gjennomføre nødvendige inngrep raskere?
Det er stor variasjon i hvor lenge pasienter må vente på kirurgiske inngrep i det offentlige helsevesenet. For flere typer operasjoner innebærer lang ventetid risiko for komplikasjoner, betydelige smerter og langvarig sykefravær. Samtidig finnes det private tilbydere med kapasitet som kan gjennomføre slike inngrep raskt, ofte til kostnad som tilsvarer eller er lavere enn offentlige enheter.
Fremskrittspartiet er gjort kjent med en sak der en pasient med inneklemt navlebrokk ble vurdert av fastlege til å ha behov for snarlig operasjon på grunn av fare for komplikasjoner. Likevel fikk pasienten innkalling til utredning flere måneder frem i tid. Ved å oppsøke privat sykehus ble vedkommende operert innen halvannen uke og var tilbake i arbeid etter tre uker. Dette kostet pasienten 44 000 kroner å få gjennomført. Samtidig har pasienten selv beregnet at forskjellen i sykepengekostnader alene utgjorde rundt 400 000 kroner i sparte offentlige utgifter.
Jeg er ikke kjent med at det finnes økonomiske beregninger som sammenlikner samfunnskostnader ved sykefravær som følge av ventetid i spesialisthelsetjenesten, opp mot kostnadene ved å benytte privat kapasitet for å fremskynde behandling. Samtidig vil slike beregninger være beheftet med betydelig usikkerhet, og i stor grad avhenge av individuelle forhold som diagnose, arbeidssituasjon og restarbeidsevne.
Regjeringens mål er å redusere ventetidene og sikre at pasienter får rask og god behandling.
I Ventetidsløftet ble det satt klare mål om at ventetidene til påbegynt helsehjelp skulle ned, og i 2026 er det satt som styringsmål for de regionale helseforetakene å redusere ventetidene videre i årene fremover, både for påbegynt helsehjelp og videre i pasientforløpet.
For å få til dette, er det nødvendig å bruke den samlede kapasiteten i helsetjenesten best mulig. Private og ideelle aktører med avtale er et viktig supplement til den offentlige kapasiteten, og pasienter skal kunne velge mellom slike tilbydere og offentlige sykehus. Regjeringen har derfor gitt føringer til de regionale helseforetakene om bedre utnyttelse av tilgjengelig kapasitet og inngåelse av flere langsiktige avtaler med private og ideelle aktører.
Kortere ventetider kan ha positive effekter for samfunnet, blant annet ved at flere kan komme raskere tilbake i arbeid. Dette er viktig både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Samtidig er det avgjørende at prioritering i helsetjenesten skjer på en måte som er rettferdig, faglig forankret og i tråd med etablerte prioriteringsprinsipper.
Samlet sett er regjeringens tilnærming å redusere ventetidene gjennom bedre organisering, økt kapasitet og mer effektiv ressursbruk, samtidig som prioriteringene i helsetjenesten fortsatt skal bygge på etablerte faglige prinsipper.
