Stat & Styring
Hanne Beate Stenvaag svarer 
Kjersti StensengVil statsråden gå i dialog med IMDi for å undersøke om bortfall av støtte til ressursmiljøer på integreringsfeltet er oppstartsproblemer ved innføring av en ny ordning?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Flere organisasjoner som over lang tid har fått støtte fordi de er nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet har mistet all støtte etter at midlene ble overført til en søkbar ordning som IMDi administrerer. Dette gjelder blant annet organisasjoner som LIM, Minotenk og OMOD. Flere av organisasjonene melder at de må legges ned hvis de blir stående uten tilskudd.
Mener statsråden denne situasjonen er ønsket, og vil statsråden gå i dialog med IMDi for å undersøke om dette er oppstartsproblemer ved innføring av en ny ordning?
I forbindelse med statsbudsjettet for 2026 ble det gjort en omlegging av midler til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet. En rekke organisasjoner som tidligere har fått direkte tilskudd over statsbudsjettet må nå søke, og det er blitt laget en Forskrift om tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner.
Avisa Klassekampen rapporterer at flere nasjonale ressursmiljø har fått avslag på sine søknader om driftsstøtte fra IMDi, og at et slikt avslag i praksis betyr at de må legge ned virksomheten sin. Dette gjelder flere organisasjoner som er godt etablert i feltet, har fått driftsstøtte over mange år og bidrar til mangfoldet innenfor integreringsfeltet. I tillegg til organisasjonene nevnt i spørsmålet, gjelder det også avisa Utrop, tidsskriftet Samora og stiftelsen Fargespill.
Sivilsamfunnet og frivilligheten spiller en svært viktig rolle på integreringsfeltet. Frivilligheten bidrar til møtearenaer, aktiviteter, kvalifisering og fellesskap, og er viktige bindeledd mellom innvandrere, det offentlige og lokalsamfunnet. Arbeiderparti-regjeringen verdsetter og anerkjenner den viktige rollen frivillige organisasjoner ivaretar for integrering i byer og lokalsamfunn. Frivilligheten utgjør også en viktig beredskap på feltet, der betydelige ressurser kan mobiliseres på relativt kort tid.
I budsjettet for 2025 varslet regjeringen at tilskuddet til ressurssentre og frivillige organisasjoner på integreringsfeltet skulle samles i forskrift som en søkbar ordning. Forskriften var på høring høsten 2025, og omleggingen ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2026.
Formålet med omleggingen er en mer åpen og rettferdig fordeling av midlene, og at organisasjonene konkurrerer om tilskudd på like vilkår. Det betyr at også nye organisasjoner kan motta støtte. Den nye forskriften gir et mer presist regelverk med tydeligere sammenheng mellom mål, kriterium for måloppnåelse, krav til dokumentasjon og rapportering. Når ordningen nå er forskriftsfestet, gir det også et bedre grunnlag for likebehandling, større etterprøvbarhet og økt åpenhet. Samtidig bidrar forskriftsfestingen til å sikre at arbeidet organisasjonene utfører støtter opp under målene på integreringsfeltet og gir best mulig integrering.
Jeg er opptatt av å ivareta kompetansen som finnes i de frivillige organisasjonene på integreringsfeltet også i tiden fremover. Blant annet med en ordning som legger til rette for likebehandling og gir nye organisasjoner mulighet til å kvalifisere for tilskudd. Det gjøres jevnlige gjennomganger av tilskuddsordningene på feltet, blant annet for å vurdere hvordan de bidrar til å nå målene i integreringspolitikken.
