Stat & Styring
Jørgen H. Kristiansen svarer 
Jan Christian VestreHvordan vil statsråden sikre at pasienter med alvorlige psykiske lidelser får rettidig og forsvarlig behandling i spesialisthelsetjenesten?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan vil statsråden sikre at pasienter med alvorlige psykiske lidelser får rettidig og forsvarlig behandling i spesialisthelsetjenesten, når henvisninger avslås gjentatte ganger, døgnplasser bygges ned og kapasitetsutfordringer ved DPS ene fører til standardiserte behandlingsløp som ikke alltid er faglig tilpasset den enkelte pasient?
Jeg har mottatt alvorlige og sammenfallende beskrivelser fra pasienter i psykisk helsevern som opplever gjentatte avslag på henvisning til spesialisthelsetjenesten, lang ventetid og uforutsigbare behandlingsforløp – også i tilfeller med alvorlig depresjon og suicidalitet. Hjelp gis i praksis ofte først etter omfattende klageprosesser, noe mange i en sårbar livssituasjon ikke har krefter til å gjennomføre.
Samtidig bygges døgnplasser ned, noe som legger ytterligere press på poliklinikkene. Det rapporteres om at pasienter i økende grad overføres til gruppeterapi av kapasitetsgrunner, også der individuell behandling tidligere har vært vurdert som nødvendig. Dette reiser spørsmål om pasientmedvirkning, forsvarlighet og rettssikkerhet.
Flere fagmiljøer har pekt på at opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033) er for lite konkret og for svakt finansiert sett opp mot behovene. Spørsmålet stilles for å avklare hvordan regjeringen vil sikre at politiske ambisjoner faktisk fører til bedre tilgjengelighet og kvalitet i psykisk helsevern, før sykdom forverres, arbeidsdeltakelse går tapt eller liv settes i fare.
Det er riktig at vi har kapasitetsutfordringer i deler av tjenestene som følge av økende behov. Men vi har også stilt krav til helseforetakene om å prioritere psykisk helsevern og til kommunene om å blant annet å etablere lavterskeltilbud. Både helseforetak og kommuner har blitt tilført ekstra ressurser gjennom oppfølging av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) i de årlige budsjettene.
Regjeringen har gjennom opptrappingsplanen som mål at befolkningen skal ha tilgang til trygge, tilgjengelige og gode tjenester. Planen består av flere tiltak, blant annet tilstrekkelig døgnkapasitet. Vi har fra 2021 stoppet nedgangen i døgnkapasitet i psykisk helsevern, til at den nå øker. Vi har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å lage en plan for økning i døgnkapasitet fram mot 2030 i tråd med framskriving og regionale planer, og økningen er allerede i gang. Vi styrker samtidig arbeidet med ambulante team som ACT, FACT og FACT-Ung, for å nå de med alvorlige lidelser og som trenger oppsøkende helsehjelp og tjenester. Det har vist seg å redusere behovet for akuttinnleggelser og bruk av tvang.
Hvordan tilbudene organiseres må vurderes innenfor nasjonale rammer, og med rom for nødvendige lokale tilpasninger. Det er en del av de regionale helseforetakenes sørge-for-ansvar og bygger på deres faglige vurderinger og analyser av behov og framskrivninger.
Som det framgår av opptrappingsplanen så er det behov for å styrke hele behandlingskjeden for mennesker med langvarige og sammensatte behov. I dette inngår polikliniske tilbud, ambulante team, døgntilbud både ved DPS og sykehus, samt utvikling av blant annet døgntilbud i samarbeid mellom sykehus og kommuner. Regjeringen vil følge opp vedtak fra Stortinget om en midtveisevaluering av opptrappingsplanen, og basert på evalueringen vil vi forsterke planen. Vi vil også følge opp vedtaket fra Stortinget om en plan for videre utvikling av distriktspsykiatriske sentre, og har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomføre en helhetlig og faglig gjennomgang av tilbudet i 2026 som grunnlag for en plan.
