Stat & Styring
Erlend Wiborg svarer 
Jens StoltenbergHvilke krav stilles til norske statsborgere som melder flytting tilbake til Norge etter opphold i utlandet?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden redegjøre for hvilke krav som stilles til norske statsborgere som melder flytting tilbake til Norge etter opphold i utlandet, herunder hvordan Skatteetaten vekter de ulike dokumentasjonstypene som er listet opp på etatens egne nettsider, og vil statsråden ta initiativ til å sikre at praksis er i samsvar med den informasjonen Skatteetaten selv gir publikum?
Jeg er blitt kontaktet av en familie som står i en vanskelig situasjon etter at deres datter, som er norsk statsborger, forsøkte å melde flytting tilbake til Norge. Hun flyttet til Australia for å jobbe i ett år, og meldte utflytting etter anbefaling fra Skatteetaten. Da hun ikke fikk jobb, returnerte hun til Norge etter seks måneder med plan om å bo hos sine foreldre.
Da hun skulle melde flytting tilbake, fikk hun beskjed av Skatteetaten om at hun måtte fremlegge både husleiekontrakt og arbeidskontrakt. Hos NAV fikk hun samtidig beskjed om at hun ikke kunne registreres som arbeidssøker fordi hun ikke var registrert bosatt i Norge. På NAV sine nettsider fremgår det at personer med lovlig opphold i Norge kan registrere seg som arbeidssøkere, noe som paradoksalt nok ikke synes å gjelde norske statsborgere som ikke får meldt flytting hjem fordi de ikke er i arbeid.
Samtidig opplyser Skatteetaten på sine nettsider at arbeidskontrakt kun er ett av flere mulige dokumentasjonsgrunnlag som kan bekrefte flytting til Norge. Det vises blant annet til husleiekontrakt, bankutskrifter, abonnementer og dokumentasjon på utflytting fra tidligere bostedsland. I praksis opplever altså denne familien at Skatteetaten stiller strengere krav enn det etatens egne nettsider gir inntrykk for.
I tillegg ble familien henvist til å møte opp ved et Skatteetaten-kontor flere timers reise unna hjemstedet for å få saken behandlet. Det fremstår urimelig at en norsk statsborger møter slike hindre for å gjenoppta bosted i eget hjemland.
Folkeregisteret er statens sentrale personopplysningsregister, med grunnleggende opplysninger om den bosatte befolkningen, i tillegg til enkelte opplysninger om ikke-bosatte som har en tilknytning til landet. Det er viktig med sikker, korrekt og effektiv registrering av personer som er bosatt i Norge. Opplysningene brukes til myndighetsoppgaver og offentlig forvaltning, forskning, statistikk og til å ivareta grunnleggende samfunnsbehov.
I utgangspunktet må alle som flytter til Norge melde innflytting til Skatteetaten, som er folkeregistermyndighet i Norge. Det gjelder også norske statsborgere som flytter tilbake til Norge etter en periode som bosatt i utlandet. En person som skal flytte til Norge, må ha lovlig opphold i landet. Norske statsborgere har i kraft av sitt statsborgerskap lovlig opphold i Norge, og trenger derfor ikke dokumentere dette særskilt.
I tillegg må en person som skal registreres som bosatt i Norge sannsynliggjøre at han eller hun skal oppholde seg i Norge i minst seks sammenhengende måneder eller bosette seg varig i en norsk kommune. Opphold av kortere varighet anses ikke som bosetting.
Dette innebærer at det må fremlegges dokumentasjon på at personen har flyttet til Norge. I de fleste tilfeller vil dokumentasjon på bolig og for eksempel jobb eller studier samlet sett være egnet til å sannsynliggjøre at personen har bosatt seg i Norge.
For personer som gjeninnflytter til Norge og foreldrehjemmet kan slik dokumentasjon være en bekreftelse fra foreldrene om at vedkommende bor der. Det kan også legges frem for eksempel bekreftelse på arbeid i Norge, avsluttende studier/leieforhold eller arbeidsforhold i utlandet eller annet som viser at vedkommende har til hensikt å oppholde seg i Norge i seks måneder eller varig.
Uavhengig av hvilken dokumentasjon innflytteren fremlegger, skal det gjøres en konkret vurdering av om bosetting er sannsynliggjort. Reglene og rutinene er i utgangspunktet de samme for norske og utenlandske statsborgere, og det vil ikke være i tråd med våre forpliktelser etter EØS-avtalen om det skulle stilles strengere krav til EØS-borgere. Norske statsborgere har imidlertid som nevnt rett til å oppholde seg og bo i Norge, og det vil hensyntas i helhetsvurderingen av om bosetting er sannsynliggjort.
For å bli registrert bosatt i Norge må personens identitet kontrolleres ved personlig fremmøte og fremvisning av godkjent ID-dokument på et av Skatteetatens 42 ID-kontorer. Kravet om personlig oppmøte for ID-kontroll følger av regelverket og gjelder selv om det innebærer ulemper på grunn av lang reisevei. I visse tilfeller reiser imidlertid Skatteetaten ut til enkeltpersoner eller bedrifter for å gjennomføre ID-kontroll, såkalt ambulerende ID-kontroll. Dette kan for eksempel være aktuelt for personer som er innlagt på sykehus og ikke har anledning til å møte personlig for ID-kontroll, eller hvor det er bedrifter som har mange ansatte som skal søke om skattekort og/eller melde innflytting på samme tid, for eksempel verft- eller sesongarbeidere.
Dersom en person som melder innflytting ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort hensikt om å bosette seg i Norge, vil melding om innflytting bli avslått. Avslag på melding om innflytting kan påklages til Skattedirektoratet, som er sentral folkeregistermyndighet.
