Hvordan vil statsråden sikre at verdensarv og UNESCO-forpliktelser ivaretas i områder med undersøkelsestillatelser etter mineralloven?

En undersøkelsesrett til statens mineraler etter gjeldende minerallov gir i utgangspunktet rett til å foreta «nødvendige undersøkelser for å vurdere om det finnes en forekomst av mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid», jf. mineralloven av 2009 § 19. Dette kan blant annet inkludere målinger fra luft og kjerneboringer.

Jeg vil nok en gang understreke at en undersøkelsestillatelse etter mineralloven ikke gir rett til å faktisk sette i gang med undersøkelsesaktivitet dersom slik aktivitet er i strid med annet regelverk. Det følger av både gjeldende og ny minerallov at mineralvirksomhet bare kan utøves innenfor rammene som er satt i mineralloven og annen lovgivning, og at tillatelser etter mineralloven ikke erstatter krav om arealavklaring eller nødvendige tillatelser etter annen lovgivning.

Undersøkelsesretten omfatter nødvendig tilgang til grunnen for å foreta undersøkelsene, men omfatter for eksempel ikke veirett inn til undersøkelsesområdet, eller rett til motorferdsel inn til eller i undersøkelsesområdet. Dette krever avtale med grunneier og eventuelt en tillatelse til motorferdsel fra kommunen. Inngrep i grunnen som kan medføre vesentlig skade kan kun foretas med samtykke fra eieren og brukeren av grunnen. Det kan også være behov for å inngå avtale med andre som har rettigheter i området, dersom undersøkelsesaktiviteten griper inn i deres rettigheter.

Før eventuell oppstart av undersøkelsesaktivitet skal både Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF), grunneier og brukere av grunnen varsles minst to måneder før arbeidene igangsettes. Varselet vil bli videresendt av DMF til kommunen, fylkeskommunen og statsforvalteren. Det skal blant annet inneholde opplysninger om hvor undersøkelsene er planlagt og hvilke metoder som er tenkt benyttet.

Kommersiell aktivitet i form av gruvedrift vil betinge driftskonsesjon etter mineralloven. Tildeling av driftskonsesjon forutsetter blant annet at området er avklart etter plan- og bygningsloven. Det er opp til den enkelte kommune å bestemme hvilket formål området skal ha i kommuneplanens arealdel og/eller reguleringsplan, herunder innhente Riksantikvarens syn på saken i egenskap av sektormyndighet.

DMF og Riksantikvaren har nylig hatt dialog om hvordan de i fellesskap kan ivareta Norges forpliktelser overfor Unesco og gjennom verdensarvkonvensjonen. DMF vil også innlemme Riksantikvarens kart over verdensarvområder i sine kartløsninger når dette foreligger på et hensiktsmessig format, slik at relevant informasjon gjøres lett tilgjengelig på deres digitale plattformer.