Stat & Styring
Siren Julianne Jensen svarer 
Jan Christian VestreHvorfor er endringen i regelverket for blodgivning, som likestiller homofile menn med andre givere, fortsatt ikke gjennomført?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden redegjøre for hvorfor endringen i regelverket for blodgivning, som skulle likestille homofile menn med andre givere fra 2024, fortsatt ikke er gjennomført, og når regjeringen vil sikre at dette blir innført, gitt at Helsedirektoratet allerede i 2023 konkluderte med at like regler er faglig forsvarlig, og på bakgrunn av behovet for flere blodgivere i Norge?
Helsedirektoratet varslet i 2023 at homofile menn skulle få gi blod etter samme karanteneregler som andre (seks måneder etter ny partner), basert på faglige vurderinger fra Folkehelseinstituttet.
Endringen skulle tre i kraft fra 2024, men ble utsatt på ubestemt tid uten ny tidsplan.
Per i dag må menn som har sex med menn fortsatt i praksis avstå fra sex i 12 måneder for å kunne gi blod, noe som gjør det svært vanskelig å bidra. Samtidig er det et vedvarende behov for flere blodgivere i Norge, både i normal drift og beredskapssituasjoner.
Vi er helt avhengige av trygg og tilstrekkelig tilgang på blod, både i normalsituasjoner og i kriser, og krig. En solid blodforsyning er en grunnleggende del av helseberedskapen vår, og det er derfor avgjørende at vi kontinuerlig vurderer tiltak som kan styrke både sikkerheten og tilgjengeligheten i blodbankene.
Jeg er enig i at vi skal legge til rette for at menn som har sex med menn (MSM) skal kunne gi blod. Men dette må skje på en måte som er helt trygg i forhold til smittevern.
Blodbankene ser innføring av nukleinsyretesting (NAT) som et sentralt virkemiddel for å kunne inkludere flere potensielle blodgivere, herunder MSM, uten å gå på bekostning av sikkerheten.
NAT-testing legger til rette for at flere grupper kan gi blod. Grupper som i dag er utelukket fra å gi blod eller som har en lang karantenetid, blant annet menn som har sex med menn (MSM), vil med et slikt testregime i større grad kunne vurderes på grunnlag av faktisk smitterisiko. Dette kan bidra til å utvide giverbasen på en trygg og forsvarlig måte.
NAT er en molekylær analysemetode som oppdager virus og bakterier i et tidlig stadium ved å identifisere deres genetiske materiale. Ved NAT kan derfor infeksjoner påvises tidligere enn med serologisk testing, noe som forkorter «vindusperioden» og gjør det mulig å korte ned på karantenetiden etter smitterisiko. Innføring av denne testmetoden krever forholdsvis omfattende endringer i blodbankene, med betydelige økonomiske konsekvenser. Dette er årsaken til at det tar tid å få de nødvendige endringene på plass.
Jeg har bedt de regionale helseforetakene om å legge frem en plan for innføring av nukleinsyretesting (NAT) i blodbankene innen 1. november.
