Stat & Styring
Frank Edvard Sve svarer 
Jens StoltenbergKan ministeren leggje fram kva kostnadsauke vanlige folk har fått på Ap si vakt, samt kva reknestykket på "bedre råd" er?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Med bakgrunn i at finansministeren hevdar at folk har fått bedre råd, så kan ministeren leggje fram kva kostnadsauke vanlige folk har fått på AP si vakt, med over 14 renteaukar som rammar både vanlige folk og næringslivet, og kan ministeren leggje fram reknestykket på "bedre råd" er, når alle vanlige utgifter for ei familie med eit snitt boliglån, renteaukane sidane 2020, og med snitt antall bilar og andre vanlige utgifter for vanlige familiar i heile landet, og ikkje berre for dei som går i "tøfle" på jobb i byane?
Finansministeren hevdet både i siste spørjetimen og i ulike medier, at folk her i landet har fått bedre råd, at lønningene har steget meir enn prisveksten og såleis konkluderer ministeren slik.
At prisane for spesielt mat og svært mange andre områder som vanlige folk er heilt avhengige av har gått til himmels, ser ikkje ut til å bekymre finansministeren det spøtt, , Heller ikkje at det har vore 14 renteauker på Ap si vakt, noko som rammar dei aller fleste her i landet brutalt for sine boliglån og andre lån som til bil osv.
Statssekretær Ellen Reitan i Finansdepartementet uttalte i media at den vanvittige opptrappingsplanen for auka CO₂-avgift for drivstoff, kun ville førte til ca. 200 kr i auka utgifter pr mnd. fram mot 2035.
Kva urealistisk grunnlag som her blir lagt til grunn veit ikkje eg, men dei aller, aller fleste her i landet som er heilt avhengige av bilen, bruker bilen betydelig meir, og det går rett og slett ikkje ann å bruke eit grunnlag for nokre som har bil i ei garasje i Oslo og tar ut og "lufter" bilen i ny og ne, vanlige forlk landet rundt er avhengige av bilen kvar ein einaste dag, og køyrer både 20-30-40 000km i året.
Ved eit heilt normalt bilbruk i til dømes mitt område i Møre og Romsdal, køyrer svært mange 15-25 000 km i året, mange betydeleg meir.
Ved eit grunnlag på 20 000 km i året , blir dette raskt ca. 1 200 liter drivstoff ,og aukar drivstoffprisen til over 30 kr literen, betyr ein kostnadsauke på ca. 10 kr literen som betyr ein ksostnadsauke i dette tilfellet på over 12 000 kr.
Svært mange køyrer mykje meir pr. år.
Kva som rir denne regjeringa og dette landet, når ein til stadig ønsker å gjere det vanskeligast mulig for folk flest og næringslivet med vanvittige klima og miljøtiltak, som overhode ikkje tar inn over seg at dette landet her langt mot nord har meir enn nok av ulemper i forhold til dei andre landa i både Europa og ellers som vi skal konkurrrere med i ulike marknadar.
I følge SSB har renteauken for eit normalt boliglån på 3-4 mill. kroner ført til mange tusen kroner i auka utgifter pr mnd. Dette har ført til at mange husholdninger opplever betydeleg redusert kjøpekraft og disponibel inntekt samla sett sidane 2020 og fram til i dag.
Korleis dette står i stil med påstanden om "bedre råd" forstår svært få noko særlig av.
De første årene etter pandemien var en krevende periode for folks økonomi, med høy prisvekst og økte renter. De siste to årene har utviklingen imidlertid snudd, og folk har hatt god reallønnsvekst. Det ventes reallønnsvekst også i år. Også disponibel realinntekt, som er et inntektsmål som bl.a. tar hensyn til renteutgifter, viser en positiv utvikling.
Reallønnsveksten beregnes som gjennomsnittlig lønnsvekst fratrukket prisveksten. Prisveksten måles med konsumprisindeksen, som beskriver utviklingen i prisene på varene og tjenestene en gjennomsnittlig norsk husholdning forbruker, som blant annet mat, strøm og drivstoff. I 2024 var reallønnsveksten 2,4 pst., og i fjor var reallønnsveksten 1,8 pst. Når folk får reallønnsvekst, betyr det at hver arbeidstime legger grunnlag for å kjøpe flere varer og tjenester enn tidligere.
Disponibel realinntekt er et bredere mål på husholdningenes realinntekter, som inkluderer andre inntektskilder som for eksempel pensjoner, stønader og kapitalinntekter, og i tillegg trekker fra utgifter som blant annet skatt og renteutgifter. De siste to årene har høy reallønnsvekst og noe lavere renter gjennom fjoråret bidratt til at disponibel realinntekt har steget. Veksten i disponibel realinntekt per innbygger var 1,8 pst. i 2024 og 2,5 pst. i 2025.
SSB publiserte nylig en analyse av utviklingen i husholdningenes levekostnader og kjøpekraft i perioden fra 2021 . Denne viser at de fleste husholdninger har hatt en moderat realinntektsvekst i perioden. I tillegg tyder ikke funnene på at levekostnadene har økt mer for husholdninger med lav inntekt enn husholdninger med høy inntekt.
Reallønnsvekst og økning i disponibel realinntekt viser at folk får bedre råd. Regjeringen har de siste årene gjennomført flere målrettede tiltak for å trygge folks økonomi. Selv om utviklingen går i riktig retning, betyr ikke det at alle opplever å ha god råd. Det aller viktigste for folks lommebok er å ha en jobb å gå til. Vi har lav arbeidsledighet og høy sysselsetting i norsk økonomi. Regjeringen fører en politikk som gjør at den gode utviklingen kan fortsette.
