Stat & Styring
Grete Wold svarer 
Emilie Enger MehlHvilke konkrete kriterier må ligge til grunn for at utlendingsforskriftens unntaksbestemmelse om at innvilgelse kan gis ved sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge kommer til anvendelse?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvilke konkrete kriterier må ligge til grunn for at utlendingsforskriftens unntaksbestemmelse om at innvilgelse kan gis ved sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge kommer til anvendelse?
Spørsmålet er knyttet opp mot saken der en kvinne på 83 år bosatt i Stavanger med sin voksne datter har fått vedtak om utsendelse av Norge i romjulen. Hun har vært gift med en nordmann i 46 år, som har jobbet i ulike land over mange år, men så nå er død og er gravlagt i Stavanger. De har fire barn som alle er norske statsborgere, hun er avhengig av hjelp fra datteren som hun nå bor sammen med. Hun flyttet til Norge første gang i 1965, og ønsker å bo med sin datter her i landet. Det er rom for skjønn i Utlendingsforskriften når det foreligger sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge. Hennes situasjon eller tilknytning er ikke vurdert tilstrekkelig, dette mener vi strider mot allmenn rettsoppfatning og bør følges opp.
Vilkårene «sterke menneskelige hensyn» og «særlig tilknytning til riket» fremgår av utlendingsloven § 38 (ikke utlendingsforskriften). Bestemmelsen åpner for å gi oppholdstillatelse selv om de øvrige vilkårene i loven ikke er oppfylt dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket. Det skal foretas en totalvurdering av saken og dette er vurderinger UDI og UNE må gjøre. Som sagt vet jeg ikke om saken du viser til er vurdert etter bestemmelsen i § 38.
Bestemmelsen angir selv noen eksempler på når det kan foreligge «sterke menneskelige hensyn». Det kan bl.a. legges vekt på om utlendingen er mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur, om det foreligger tvingende helsemessige forhold som gjør at utlendingen har behov for opphold i riket, om det foreligger sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen som gir grunnlag for å gi oppholdstillatelse eller om utlendingen har vært offer for menneskehandel.
Når det gjelder vilkåret «særlig tilknytning til riket» vil jeg vise til lovens forarbeider, særlig Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) Om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). Her sies det at det kan være saker hvor søkeren har så sterk tilknytning til riket at dette i seg selv bør gi grunnlag for opphold uavhengig av om det foreligger sterke menneskelige hensyn. Det sies videre at det i denne sammenheng vanskelig kan oppstilles noen konkrete tidsgrenser eller tilknytningspunkter der en grense for innvilgelse og avslag kan trekkes. Det vises også til at hver sak må vurderes individuelt, og både tilknytningen til Norge og tilknytningen til andre land eller hjemlandet kan være relevant i en helhetsvurdering. Blant relevante momenter nevnes grunnlag og status for tidligere opphold i Norge, botid i Norge, tilknytning ved avstamning, slekt, arbeid mv., samt hvordan tilknytningen til Norge relativt sett fremstår ved en sammenlikning med søkerens tilknytning til ev. andre land eller hjemlandet.
