Altingets november-måling: Hun forsyner seg av hans velgere

SV aldri hatt høyere oppslutning på en Opinion-måling, siden analysebyrået startet med partimålinger i 2007. Partiet får en oppslutning på 11 prosent på novembermålingen. Det er en økning på 2 prosentpoeng fra forrige måling.

SV-leder Kirsti Bergstø kaller resultatet inspirerende og mener at partiets politikk er bakgrunnen for de gode tallene.

– Det er en veldig god måling, og det gjør meg glad. Det er veldig gledelig å se at flere ønsker å stemme SV. Det betyr at flere ønsker kraftfull politikk både for økonomisk omfordeling, for sterke fellesskap og for at folk skal komme sterkere ut av dyrtiden, men også for miljøet og for å ta vare på naturen, sier Bergstø til ABC Nyheter og Altinget.

Alle endringene er innenfor feilmarginene. 

Gunstig posisjon

Ekspertene er samstemte om at Sosialistisk Venstreparti har havnet i en god posisjon de siste årene. De trekker frem SVs frie rolle utenfor regjering som den viktigste forklaringen. Her kan SV både få gjennomslag for sine kjernesaker, samtidig som de kan kritisere regjeringer i saker de er uenige om.

Både Opinion-rådgiver Martin Stubban og valgforsker Johannes Bergh er enige i at SV i tillegg profitterer på regjeringspartienes, og særlig Arbeiderpartiets, dårlige oppslutning.

– Denne regjeringen er jo ikke akkurat veldig populær, og særlig Ap og SV har ofte stor utveksling av velgere, så når det ene partiet går opp så går det andre partiet ned, sier Martin Stubban.

– Det å være et opposisjonsparti med makt og innflytelse over regjeringen, har jo vist seg å være ganske gunstig, utdyper Bergh.

Denne regjeringen er jo ikke akkurat veldig populær, og særlig Ap og SV har ofte stor utveksling av velgere, så når det ene partiet går opp så går det andre partiet ned,

Johannes Bergh
Valgforsker, Institutt for samfunnsforskning

SV-lederen vil ikke spekulere i hvorfor andre partier har den oppslutningen de har.

– Jeg tror at flere ser hva vi ønsker å oppnå politisk. Det hadde ikke vært noen SFO-reform om vi ikke hadde prioritert det i forhandlingene. Det hadde ikke vært startet opp noen tannhelsereform hvor smilet ikke skal ha noen klasseskille, hvis vi ikke hadde prioritert det i forhandlingene, sier Bergstø til ABC Nyheter.

– Det er jo valgresultatene som gir muligheter til en virkelig endring. Jeg gleder meg over at vi både går opp i målinger, at vi også har mange medlemmer, legger Bergstø til.

Johan Giertsen i Pollofpolls.no påpeker overfor Altinget at SV har øket egen lojalitet, det vil si andelen av egne velgere i stortingsvalget 2021 som vil holde fast ved partiet. SV henter i tillegg flere av 2021-velgerne til alle sine rødgrønne konkurrenter.

Ingen effekt enda

Arbeiderpartiet kommer ut av en turbulent sommer hvor skandalene har stått i kø. I forrige uke tok Støre grep og gjorde flere endringer i regjeringen. Men endringene har ikke hatt umiddelbar effekt.

Partiet går tilbake med 2,2 prosentpoeng til 18 prosent oppslutning i den ferske målingen. Partisekretær Kjersti Stenseng tror andre saker har overskygget.

«Jeg tror dessverre endringene i regjering har blitt overskygget av andre negative saker, så vi har ikke fått uttelling for det ennå. De nye statsrådene er flinke folk, og jeg gleder meg til å se resultatet av arbeidet de akkurat har startet på», skriver Stenseng i en epost.

Martin Stubban peker på det samme og mener at ny kraft fra yngre statsråder kan gi avkastning over tid. I tillegg mener han at skiftene kan være en mulighet for å løfte frem en kandidat til å overta etter Jonas Gahr Støre.

– Jeg tror ikke vi kan felle en dom over dette enda. Jeg tror at disse grepene ikke vil gi avkastning før på sikt, og jeg tror heller ikke Støre er så naiv at han tror at Ap kommer til å sprette opp på målingene på grunn av fire nye statsråder, sier Stubban.

– Ikke nok tillit

Bergh understreker at selv om endringene er innenfor målingens feilmargin, er dette er en veldig dårlig måling for Arbeiderpartiet.

– Arbeiderpartiet har hatt utfordringer lenge, delvis med at velgerne kanskje ikke oppfatter at Arbeiderpartiet er det styringspartiet de en gang var, forteller Bergh.

Kjersti Stenseng innrømmer at tallene ikke er hyggelig lesning, men retter samtidig blikket fremover.

«Dette er ikke gode tall. Både valget og evalueringen etterpå har vist at vi ikke har nok tillit til vårt politiske prosjekt. Derfor er vårt fokus nå på å levere politikk som trygger folk i en urolig tid. Det skal vi gjøre i regjering, og i programprosessen som skal meisle ut politikken som vi skal gå til valg på i 2025».

Arbeiderpartiet har på de siste fire av seks målingene gjort av Opinion hatt under 20 prosent oppslutning. Martin Stubban understreker at situasjonen er alvorlig for Ap.

– Det som er skummelt er at det å være under 20 prosent på meningsmålingene er blitt den nye normalen for Arbeiderpartiet. Vi har jo nesten vent oss til det og det sier jo litt om situasjonen, sier Stubban. 

Borgerlig flertall

Målingen viser et knapt borgerlig flertall, med til sammen 86 mandater. 

Frp opplever vekst og henter flere velgere fra Ap og Sp og Høyre, sammenlignet med første halvår og ender på solide 13,3 prosent. 

Høyre og Frp står særlig sterkt blant unge velgere. De to partiene har en oppslutning på 47,7 prosent blant velgere under 35 år. Til sammenligning har de røde partiene, Ap, SV og Rødt, en oppslutning på 30,1 prosent hos denne gruppen. 

Industri-  og næringspartiet, som forrige måned kom på vippen i Altingets måling, er i novembermålingen inne med tre mandater, fra Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland. De måles til 3,7 prosent.